Det er fy-fy for fotballtrenere å snakke med klubbledere som har trenere under kontrakt. Derfor har Vålerengas flørt med Tromsøs suksesstrener vært forsøkt holdt hemmelig. Nå kan de fritt snakke sammen.

Da det i ettermiddag ble klart at kontrakten med Martin Andresen opphører etter sesongen, var det også et signal om at det kan bli mer seriøse forhandlinger med en ny trener.

Da kan vi kanskje bare vente på ansettelsen av Høgmo?

Så enkelt er det ikke.

Høgmo sa til meg i forrige uke at det måtte dukke opp noe helt spesielt for å lokke ham bort fra planene om å fullføre doktorgraden ved Universitetet i Tromsø.

Han ville ikke si hva «noe helt spesielt» er, men i norsk klubbsammenheng er det ingen tvil om at Vålerenga har denne ekstra dimensjonen. En sovende kjempe som har tapt mange penger på sviktende resultater og publikumsoppslutning denne sesongen.

Under Martin Andresen skulle klubben bli ledende i Norden og unike i Europa. Det har ikke skjedd. Derfor er det naturlig at Martin skyves ut. Han har prøvd og feilet lenge nok. I tillegg har de lenge vært meldt om murring i spillergruppen.

Da VIF sist uke ansatte Tromsø-direktør Stig-Ove Sandnes som stabssjef (som det så pent heter) var det lett å tenke at Høgmo ville slå følge. Sandnes og Høgmo har hatt god kjemi i Tromsø de siste årene. Som de også hadde da begge jobbet i Norges Fotballforbund.

Alt ligger altså til rette for at de også kan finne tonen på Valle.

Hvis VIF-ledelsen ansetter Høgmo, får de en skikkelig god teambygger som år etter år har fått resultater med begrensede ressurser i Tromsø. Kronen på verket kan komme både med cupgull og seriemedalje i år.

Høgmo burde også fått mer ros for den jobben han gjorde med å gjenreise Rosenborg før han ble sjukemeldt. Da Knut Tørum ledet RBK til gull, var grunnlaget lagt og omstillingen gjort av Høgmo. Mange glemte det i gullrusen.

Høgmo har en sterk CV som også inneholder OL-gull med kvinnelandslaget, trenerjobb for U-landslaget og jobben som toppfotballsjef i NFF. Så sterk er CV'en at han også er lansert som en naturlig erstatter for Drillo som landslagssjef.

Sånn sett kan det bli risikabelt for VIF å satse på mannen som er bosatt i Moss.

Om et år eller to kan han være borte. Men den risikoen må klubben nesten ta hvis målet er å ha det beste av det beste som finnes i Norge.

Et annet alternativ kan naturligvis være Kjetil Rekdal, treneren som ledet Vålerenga til klubbens siste seriegull og som ser ut til å ha mistet litt glød etter flere gode år i Aalesund.

Vålerenga-ledelsen har i alle fall kjøpt seg tid nå som avskjedigelsen av Martin Andresen er blitt gjort kjent.

Selvfølgelig midt i en landslagsperiode, slik at oppmerksomheten og det kritiske søkelyset ikke blir så intenst som det ellers ville ha vært.