Hun har tatt nye steg og lagt ytterligere press på Marit BJørgen (34) i kampen om tittelen "verdens beste langrennsløper". I helgen er langrennstoppene klare for en ny duell i Davos.

— Du har noen renn der absolutt alt flyter. Men det er ikke mange av dem.

Vi snakker om det perfekte skirenn. Med "ikke mange" mener Johaug to:

*** Tremila i Holmenkollen i 2011 som endte med VM-gull.**

*** Åpningsdistansen i årets verdenscup i Kuusamo, der Johaug utklasset Bjørgen med 42 sekunder på 10 kilometer klassisk.**

26-åringen hentet inn over halvminuttet på Bjørgen på samme distanse i jaktstarten i Lillehammer sist helg. Derfor må Johaug finne seg i favorittstempelet før morgendagens 10 kilometer klassisk i det sveitsiske vintersportstedet Davos.

GULLJUBEL: Therese Johaug etter VM-gullet på tremila i Oslo i 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

— Det perfekte skirenn? Jeg våkner om morgenen. Det er fint, det er sol, jeg starter dagen med en joggetur. På en slik dag føler jeg meg lett og fin i både hode og kropp. Jeg drar til stadion, jeg tester ski, jeg merker med én gang hvilke ski som fungerer best: At de slipper bra, at de glir bra, jeg føler meg trygg på at de er best. - Hva er det siste du gjør før start?

— Jeg puster dypt med magen tre ganger for å få senket skuldrene.

- Har du andre ritualer?

— Nei. Men det skal gå "schmuck, schmuck, schmuck". 25 minutter før start går jeg til smøretraileren, jeg skifter til "super", jeg henter sekken og har på meg startnummer. Når det er 15 minutter igjen går jeg til målområdet, setter fra meg sekken og finner frem "brikken".

- På den perfekte dag, vet du allerede da at dette blir bra?

— Ja, du har kontroll på det du går i møte.

Utømmelig for krefter

I Kollen-VM i 2011 var Johaug utømmelig for krefter. Drøyt halvveis på tremila rykket hun. Bjørgen, Justyna Kowalczyk og de andre konkurrentene var sjanseløse til å følge henne opp Styggedalen og stigningen til Frognerseteren. De siste kilometerne gikk Johaug rundt i Kollen-løypene med et smil om munnen og så trenernes sekunderingslapper der det sto "gull" og "verdensmester".

ÅPNINGSTRIUMF: Therese Johaug jublet etter utklassingen av konkurrentene i Kuusamo siste helgen i november. Foto: Terje bendiksby, NTB Scanpix

I Kuusamo sprengåpnet Johaug. Sjefene trodde VM-vinneren fra 2011 og 2013 hadde åpnet for hardt. "Hun kan umulig holde dette tempoet", fastslo journalistene i intervjusonen. Stemmen til den finske speakeren på Ruka skiarena var i fistel. Men Johaug svarte med å øke, øke og øke. Hun knep tiendedeler både på flater og i de bratte bakkene. Seiersdifferansen på 42 sekunder var sensasjonelt stor. — Hva er det siste du tenker på når du står på startstreken?

— At her er det bare å gi gass. Jeg kjenner at skiene glir lett og fint, at jeg er lett og fin i kroppen, du skaper kraften og alt går av seg selv. Du tenker ikke over at du må gå fort, fordi det går fort.

- Hvor nervøs er du før start?

— Det varierer. Noen ganger, når du vet du har kontroll, er du veldig rolig. Andre ganger har jeg mest lyst til å kjøre hjem, at dette vil jeg ikke være med på. Det pleier å være verst i starten av sesongen, da vet du ikke hvor du selv og konkurrentene står. Jeg kan også ha det slik i mesterskap. Spesielt når det er en distanse som passer meg bra, hvor jeg må være ekstra skjerpet.

- Hvor tidlig merker du at dette er et vinnerrenn?

— Veldig tidlig. Fra første sekunderingspost. Du merker det på tilbakemeldingene fra sekunderingene og på hvordan kroppen reagerer. Du flyter, du treffer på teknikken, du finner rytmen, du kan pøse på med krefter uten å bli sliten. Du kan gå og gå og gå ...

I Davos ønsker Johaug også å "gå, gå og gå". Men på grunn av snømangel er rennet kuttet ned fra 15 til 10 kilometer klassisk.

PS: Marit Bjørgen leder verdenscupen sammenlagt foran Johaug etter 6 av 27 renn. Men i distansecupen står Johaug med full poengpott etter 3 av 16 renn.