Vi nyter de siste åndedrag av årets Tippeliga. En sesong som slettes ikke kommer til å gå i glemmeboka. Opp— og nedturer, for de aller fleste supportere og lag. Fotballen er et merkelig fenomen, og vi klamrer oss til den som om livet ville vært fortapt uten. Og det ville det nok mest sannsynligvis vært.
Et eneste stort show
Tippeligaen 2015 har vært et eneste stort show. Jeg fikk æren av å være en av bloggerne hos Aftenposten og deres nye storsatsing. Det er jeg meget stolt over. Og jeg har fått krydder i bloggboka mi. Alle i tippeliga-sirkuset har bidratt til at min jobb har blitt lettere. Jeg var litt nervøs ved sesongstart, men gode prestasjoner, store tullinger og stortalenter har gjort at dette har vært en fantastisk sesong å være blogger i.
Sandefjord har vist oss hvordan det ikke skal gjøres. Lars Bohinen har vært et eneste stort syt og mas gjennom hele sesongen, og jeg syns litt synd i han. Men han har ikke oppnådd resultater, og det er en realitet. Ekspertene i TV2-studio har likevel vist så enormt med sympati og hyllet ham i hytt og gevær gjennom en helt forferdelig sesong.
Det skal ikke være lett å sette kompisene sine i det litt dårligere lyset, og ei heller har Mini og de andre klart det. Bohinen har vært elendig, enkelt og greit, og det har gjenspeilet seg i laget hans. Nesten, sier han hele tiden. Nesten har aldri vært godt nok i fotball.
Dårlig skuespiller
Mjøndalen som startet så bra, men som ser ut til å ha mistet alt de noen gang har trodd på. Christian Gauseth, en fyr jeg rett og slett elsker, som skulle gi et intervju etter kampen mot Aalesund og vise hvor lei seg han var.
Sorry Christian, men du er en helt begredelig skuespiller. Du er rett og slett bare en gladgutt, og det var bare så vidt du klarte å holde maska under intervjuet. Jeg kjenner et smil når jeg ser det.
Vi har har keeperscoring i år. Hvem hadde trodd det? Den gamle ringreven, Håkon Opdal, scoret på et frispark fra midtbanen. En youtube-sensasjon av dimensjoner. Stakkars den unge idioten i Enga-målet, Sascha Burchert.
Har Tromsø frosset fast?
Tromsø har også skuffet stort, sammen med Start. Noen må riktig nok skuffe, men jeg hadde ikke trodd det kom til å bli våre største rivaler fra ishavsbyen, Nordens Paris og hva enn de måtte kalle det iskalde hullet sitt der oppe.
Det har til tider sett ut som de har vært fullstendig fastfrosset der oppe. Skylder på Steinar Nilsen, som de hyllet for bare et halvt år siden. Skylder på at de har en mann i styret som er Glimt-supporter. Desperate tider krever desperate gjerninger, sies det. Nordens Paris har minnet mer om Nordens Bagdad.
Så har vi alle middelhavsfarerne, de som havner midt på tabellen. De kan slå et hvert lag, men det taper like mye som de vinner. Haugesund, Sarpsborg, mitt kjære Glimt, Aalesund og Lillestrøm. Utrolige spennende kamper når disse er involvert, men det er ikke lag jeg ville satt på tippekupongen. Man vet aldri hva slags resultat man får.
Menn ble til små gutter
Enga startet så ufattelig fantastisk, men det hele har gått fullstendig ræva for Rekdal og hans små kattunger. Gutter skal bli menn, men i dette tilfellet ble menn til små gutter som bare har lengtet hjem til sine kjære mødre. Jeg må si jeg er skuffet over hovedstadslaget. Skuffet.
Molde har skuffet. Gutter ble menn, som ble gutter igjen, men som i de siste kampene har blitt store menn igjen. Det er noe på gang i Molde igjen, etter at the one and only Ole Gunnar Solskjær har tatt over. Les den setningen igjen, med engelsk uttale på hele greia, det høres bedre ut.
The one and only Ole Gunnar Solskjær. Også navnet selvfølgelig. Jeg tror det blir sterke til neste år. Og så vinner de Europa League denne sesongen også.
Viking har vært en fest
Så har vi gutta i toppen. De har servert den vakreste fotballen. Det har rett og slett vært en nytelse å se på disse lagene denne sesongen. Viking har vært en fest. Odd har gjort det også denne sesongen, på tross av at Frode Johnsen ikke har vært like tilgjengelig. Stabæk har jeg hyllet før, og jeg gjør det gjerne igjen.
En klubb med så lite ressurser viser at alt er mulig så lenge man gjør det riktig. Og Strømsgodset da. David Nielsen gjorde så og si alt feil. De sparket ham på helt riktig måte, uten at det ble noen sure miner, og inn kommer en relativt ukjent og kraftig mann. Bjørn Petter Ingebretsen har vist oss hvordan det skal gjøres i godset.
Han fortjener å bli kastet opp i luften og hyllet av hele Marienlyst. For en bragd.
Så var det Rosenborg da
Og sist, men slettes ikke minst, Rosenborg Ballklubb. Ballklubben som alle elsker å hate, som absolutt alle i hele Norge har et viss forhold til, enten på godt eller vondt. I år fortjener de kun hyllest, hummer og kanari og det som ellers er. Steike ta for en prestasjon. Full stadion runde etter runde. Nydelig angrepsfotball og underholdning på absolutt høyeste plan.
Ole Selnæs, Norges egen Pirlo. Alexander Søderlund, Norges egen Nicklas Bendtner. Kåre har skrevet en oppskrift på suksess. Så får andre ta den delen hvor man skal diskutere hvor mye Eggen har vært innblandet, det blir bare tull og vas for min del. En oppskrift er en oppskrift, og denne førte til gullfeiring, og riktig nok bakrus mot Lazio.
Gull i Trondheim er et faktum, og det fortjener alle de kleppheslige trønderne, uansett hvor mye vi hater dem. Dere kan synge så mye dere vil om hvor mye dere hater Molde, for det fortjener dere, for dere har i alle hørt på hvor mye andre hater Rosenborg.
Tippeligaen 2015 har gitt meg alt jeg kunne drømt om. Det har vært en nytelse fra ende til annen, det er bare så synd det skal være så helvetes dyrt å få med seg alle kampene, men den får vi ta ved en annen anledning. Jeg får troppe opp på kontoret til den tufsen som har funnet på det der, og gi ham en dose av litt nordnorsk kjeftbruk.
Jeg gleder meg uansett til neste sesong, koste hva det koste vil.
Nedrykksdramaene vi husker: - Jeg har blitt minnet på det minst hundre ganger
- Det viktigste vi har lært er hvor vanskelig det er å score mål og hvor lett det er å slippe inn