Venstrepolitiker Abid Raja mener at de som står frem i kreftvideoen må hylles, ikke det motsatte.

— Jeg synes kritikken mot videoen laget av Aktiv mot kreft er helt ut av proporsjoner. Nå er det på tide å si ifra.

Raja, som selv har engasjert seg som ambassadør i kreftsaken, løp det 27 km lange Frognmarka på langs søndag. Han og kameraten Rolf Odner løp for Aktiv mot kreft, og Raja er overbevist om at det er viktig å gjøre saken synlig. Han irriterer seg over at noen trekker den gode hensikten bak videoen i tvil.

— Her stiller altså kvinner som har vært kreftsyke opp og legger hodet på blokken for en viktig sak. De gir mot og selvtillit til dem som blir rammet av sykdommen. Deretter velger altså enkelte såkalte kjønnsforskere og andre å kappe av hodene deres av. Det synes jeg er utrolig trist og leit å se på, sier stortingspolitikeren.

Noen rammes

Han har registret debatten rundt kreftvideoen der åtte kvinner danset i et studio i London, slik profesjonelle dansere hadde gjort før dem i musikkvodeoen «Call on me». I ettertid har mange vært positive, men noen mener også at videoen rammer mange mennesker og gir dårlig samvittighet til kreftsyke som ikke er i nærheten av å kunne gjøre det samme.

Abid Raja mener den omstridte videoen fortjener ros, ikke kritikk.

— Men det er vel ikke til å underslå at noen vil oppfatte at videoen spiller på sex?- Jeg møtte alle disse kvinnene på lanseringen, og jeg kjenner også daglig leder Helle Aanesen og Aktiv-gjengen. Ingen av dem er selvopptatte eller opptatt av å vise seg frem på en sexy måte. Vi burde heller hyllet disse som går frem som gode eksempler og som våger å fronte sykdommen sin, og våger å være dristige for en god sak. Noen ganger skulle man ønske at kritikerne la godsiden til og heller gledet seg over formålet med en kampanje.

Rørende historier

Raja forteller at han ble veldig rørt av disse kvinnenes historie. Han har publisert en artikkel sammen med én av dem, Annika Melinder, som er psykolog og professor ved Universitetet i Oslo.

— Dette er ikke ugjennomtenkte damer som er ute etter oppmerksomhet for egen skyld. Dette er ikke modeller plukket ut for å lage en sexy video. Dette er damer med dramatiske, rørende historier som er vågale for en sak. De fortjener vår applaus og vår støtte, ikke vår kjeft.

Forstår begge sider

— Jeg skjønner dem som reagerer på videoen, men personlig synes jeg at det kan si noe om at man kan ha et godt liv etter kreftbehandling. Jeg møter mange kvinner som ikke har det etter kreftbehandling, sier kreftsykepleier og sexolog Randi Gjessing ved Radiumhospitalet.

Hun holder også kurs på Montebella-Senteret på Mesnali, en nasjonal helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende.

— Jeg registrerer at det er blandede reaksjoner. Noen av de kreftpasientene jeg har snakket med, mente at videoen bidro til enda mer kroppsfokus og sexifisering av kvinner. Jeg møter mange kvinner som ikke har noe godt forhold til kroppen sin etter kreftbehandling, og derfor synes jeg den videoen var fin, for den viser at man kan ha glede av og være stolt av kroppen sin etter kreftbehandling.

- Det er kommet reaksjoner og noen føler seg støtt?

— Jeg holdt nylig et foredrag for brystkreftkvinner, som akkurat var ferdig med å miste håret. Jeg spurte dem om det. De var i en sårbar fase, og hadde noen innsigelser, men jeg synes det er veldig fint at videoen har fokus på fysisk aktivitet, for det er viktig. Filmen er laget for å provosere, og det har den gjort. Jeg tror at alle synes videoen er fin, men det går absolutt an å forstå at noen reagerer. Ser man på det med humor, er det litt enklere, sier Gjessing.

Hun tror mange vil ha glede av den.

- Kvinner kan være stolt av kroppen sin selv om man har noen arr. De vistes jo godt i videoen, sier kreftsykepleieren.

Zena Alwan, som er prosjektkoordinator i Sjukt Sprek, som er et prosjekt under Ungdomsgruppen (UG) i Kreftforeningen, forteller at halvparten av danserne kom fra dem.

— Men det var enda flere som var inne til audition og ville være med. Folk syntes det var et kult konsept. Vi har ikke fått noe som helst negative tilbakemeldinger fra medlemmene. Alle i Sjukt Sprek og lederne i UG har respondert positivt. Vi ser ikke noe negativt på dette, tvert imot.

Sjukt Sprek hadde med fire dansere i videoen. Jennifer Bryant var én av dem. Foto: Mette BUgge

Sjukt Sprek er et treningsprosjekt som tilbyd ukentlige treninger og månedlige aktiviteter.— Neste måned setter vi fokus på dans, sier Alwan.

Feil strategi

— Dette handler ikke om kreft eller ikke kreft for meg. Dette handler om strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid, sier førstelektor Runi Børresen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Hun har klaget kreftvideoen inn til Forbrukerrådet.

Hun har fått mange henvendelser fra mennesker som føler at den dristige videoen går over streken.

— Jeg mener det må vurderes hvordan tiltaket eller kampanjen treffer også utenom de man primært hadde som målgruppe. Sett utenfra, fra det arbeider jeg driver med, som handler om å bidra til at unge jenter får mindre press og slipper å leve i et seksualisert samfunn, ser jeg at seriøse aktører bruker de samme virkemidlene, som de fleste ikke liker i andre sammenhenger. Det kunne vært mindre fokus på underliv, åpen munn og å slikke seg rundt munnen.

Børresen forteller at hun har fått en strøm av henvendelser fra kreftpasienter som har tatt kontakt og som er glade for at noen orker og tør å si fra.

— Det som er påfallende i denne debatten er at så få tør å uttale seg offentlig, legger hun til.

For henne handler det om hvor grensen går i samfunnet i dag.

— Grensene flyttes hele tiden. Man får ikke engang lov til å være slik kledd i et treningsstudio som danserne var, fordi man har satt noen grenser også i treningsbransjen for at alle skal kunne føle seg hjemme og bidra til mindre kroppsfiksering.

Få saker

Forbrukerrådet må derfor vurdere om videoen kommer inn under forbudet mot kjønnsdiskriminerende reklame, og vurderes ut fra lovverket.

De siste årene har det vært få slike saker. For 20 år siden var det flere, men reklamebransjen i Norge er blitt flinkere til den type virkemidler, og unngår dermed at noen føler reklamen som støtende og krenkende. Det er opp til Forbrukerrådet å finne ut om de vil ta denne saken.