Våre beste menn på papiret må være våre beste menn også på banen.

Alle lag har et hierarki. Det norske landslaget har en «flat struktur» på mange måter. Vi har ingen Zlatan, som krever sin spesialbehandling, til total aksept fra resten av gruppa.

Men vi har spillere som ukentlig spiller i ligaer der de møter motstandere som er fullt på høyde med samtlige vi møter i denne kvaliken. Det gjør at vi har lov til å kreve noe ekstra av noen få.

Brede Hangeland og John Arne Riise må «lede med eksempel» — vise med handling at de vinner «sin kamp i kampen», opptre med en kombinasjon av suveren flegma og krigersk kampvilje, som skaper ro rundt sin egen akse.

Korte avstander

Vi er totalt avhengige av en annen i motsatt ende av banen. Mohammed Abdellaoues karriere i Tyskland har pekt nedover siste halvår, med skader og benketilværelse. Likevel er han kanskje vår aller viktigste enkeltspiller. To ting avgjør om han lykkes: Hans egen tilstand, og i hvilken grad han får hjelp.

I det siste ligger den aller viktigste faktoren i det offensive spillet. Vi MÅ ha så korte avstander mellom vår spiss og resten av laget, og så god bevegelse rundt han at han slipper å spille en hel kvalik i undertall mot duellsterke stoppere.

Da Moa scoret seiersmålet sist mot Island, var det både et resultat av hans egne ferdigheter med ball, men også fordi han ble spilt opp i en situasjon der andre spillere tok vekk noe av forsvarernes oppmerksomhet med sine løp.

Defensivt har vi tidvis slitt mye mer med strukturen enn under Drillos første periode. Særlig gjelder det midtbanen, der vi ser spillere som har en hverdag med markering i sone, og ikke rent sonespill som rettesnor. Da er valgene enkelt:

Enten: Bruke nødvendig tid på å rette det opp.

Eller: Opgradere viktigheten av det vår 1. forsvarer gjør.

La en ting være klart: Drillo er bedre i stand til å rette opp et soneforsvar enn de aller fleste. Likevel krever oppgaven såpass tid at uansett vil 1. forsvarerjobben bli helt avgjørende. Når eget lag er i balanse, det vil si har nok spillere bak balll, og i riktige posisjoner, kan vi lage en form for karakterskala for jobben:

6: Bryte foran duell, og samtidig starte eget angrep, gjerne med kun en berøring.

5: Vinne duellen, enten langs bakken eller i lufta

4: Tvinge motstander til å spille ballen på tvers eller bakover, vinne tid for laget.

3: Lede motstander dit vi vil, enten til vår sikringsspiller, eller vekk fra farlig rom.

2: Skjære av vinkel når skuddet eller gjennombruddspasningen kommer.

Alt annet er «stryk» , og sender oss helt andre steder enn til Brasil om to år. Og - dette er jobber som ikke er forbeholdt lagets lederfigurer, men et krav til alle.

Høyt verdsatt

Derfor er det viktig, men ikke tilstrekkelig, at de beste er best.

Dette er kvaliken hvor nye helter må skapes.

  • Finner vi en keeper som gjør at vi endelig kan slutte å snakke om Erik Thorstvedt?

  • Vil en midtstopper fortelle landslagssjefen med sine opptredener at diskusjonen rundt hvem som skal være Hangelands makker kan legges død?

  • Vil Håvard Nordtveit vise hvorfor han er meget høyt verdsatt i Tyskland? Finner vi indreløpere som endelig scorer mål, som sine forgjengere sist vi kvalifiserte oss til VM?

  • Vil våre kantspillere kunne drible av en motstander og skape gode posisjoner for gode innlegg?

  • Ender vi opp med å svare «ja» på de aller fleste av disse spørsmålene er vi på vei itil et sluttspill når vi teller opp.