STAVANGER (Aftenbladet): — Til syvende og sist er det den beste sjakkspilleren som vinner, sier Stein Ørn.

Alexander Kristoffs stefar og trener peker på tre individuelle punkter som er avgjørende for om en syklist er god nok til å vinne sykkelløp; fysiske, tekniske og taktiske egenskaper.

De fysiske og tekniske egenskapene er bare inngangsbilletten for å få lov til å flytte sjakkbrikkene. Har man kommet seg innenfor handler alt om taktikk og psykologi. Det gjelder å flytte brikkene slik at man får utnyttet ferdighetene sine best mulig.

PÅ PODIET: Alexander Kristoff får hyllesten etter seieren i Scheldeprijs. Foto: REUTERS/Francois Lenoir/NTB scanpix

Akkurat nå er det ingen i sykkelsporten som er bedre enn Kristoff til å spille sjakk.

Is og tv

Det sier seg selv at man kun gjennom utallige timer med trening skaffer seg de nødvendige fysiske og tekniske ferdighetene. Men hvordan kan det ha seg at Kristoff også har blitt blant verdens beste til å holde hodet kaldt, lese konkurrentenes trekk, plassere seg riktig og gripe muligheten i det sekundet den oppstår?

— Vi har jobbet mye med dette helt siden han var liten og det har vært en lang prosess. Vi har sett veldig mange løp på tv. Diskutert utfordringene som oppstår og hvordan man best kan løse dem. Da han var liten var ikke interessen like stor. Derfor måtte han serveres litt is da vi så de største sykkelløpene sammen. Nå er han selvdreven. Han er ikke avhengig av mine innspill lenger, sier Ørn.

I dag er Kristoff glad for alle timene han brukte med stefaren for å studere det taktiske og psykologiske aspektet ved syklingen.

— De siste årene har jeg heldigvis syklet mer enn jeg har sett tv, men det er ingen tvil om at jeg lærte mye av det. I tillegg kommer jo mye med erfaring, sier Kristoff.

Prakteksempelet

Seieren i Flandern rundt var et prakteksempel på Kristoffs unike taktiske egenskaper. Da sjansen oppsto var han over den og slukte den som et rovdyr. 26 kilometer før mål hang Kristoff på da Niki Terpstra stakk fra hovedfeltet. Avstanden klarte aldri toppsyklister som Greg Van Avermaet og Peter Sagan å ta igjen. Og da Terpstra ikke klarte å knekke Kristoff i stigningene, visste nederlenderen at han var sjanseløs i spurten.

Det at Kristoff tok vare på sjansen som trolig var hans beste mulighet i rittet, viser hvilken verdensklassesyklist han har blitt.

— Det å ta muligheten når den dukker opp er noe man må øve på gjennom flere år. Skal man vinne må man ta de sjansene som dukker opp. Venter man for lenge er løpet kjørt, sier Ørn.

Her tester Alexander Kristoff løypen under torsdagens treningstur.

Han forteller at Kristoffs taktiske egenskaper ikke er noe som er kommet over natten.— Han har hatt det i seg hele tiden. I 2007 ble han en av de yngste som noen gang har vunnet NM, og han gjorde det gjennom å slå Thor Hushovd i spurten. Samme år vant Hushovd den grønne trøya i Tour de France. Det var nesten oppsiktsvekkende at en 19-åring kunne gjøre noe slikt. Alexander har alltid vært en intelligent rytter.

Lagets betydning

Noe av essensen i syklingen er å minske luftmotstanden. Derfor er Kristoffs enorme suksess også prisgitt hjelpen han får fra lagkameratene i Katjusja. Det er de som under store deler av løpene sykler foran Kristoff og sørger for at han bruker 60-70 prosent mindre energi enn dem.

— Fysisk er ikke Alexander så mye bedre enn han var for noen år siden, men nå har han et lag som kjører for ham, sier Ørn.

Lagkameratene må være gode fysisk og teknisk, men i likhet med ham selv, må de også ha de nødvendige, taktiske egenskapene. Italieneren Luca Paolini er Kristoffs viktigste hjelperytter og administrerer hjelpen Kristoff får. Landsmannen Jacopo Guarnieri skal avlevere Kristoff best mulig i spurtene på de flate etappene.

— Begge vet hvordan de skal plassere seg og det er avgjørende at de tar de rette beslutningene. Noen ganger mislykkes dette og da hadde det vært bedre om Alexander fant et hjul på egenhånd, men det kan han ikke gjøre. Da undergraver man hele konseptet, mener Ørn.

I starten av proffkarrieren hadde ikke Kristoff noe lag som utelukkende kjørte for ham. Han måtte stort sett klare seg selv da det dro seg til i spurten. Ørn er ikke i tvil om at denne ulempen faktisk har bidratt til å gjøre Kristoff enda bedre taktisk.

— Han måtte lære seg å slåss for å henge på riktig hjul. Nå har Alexander en helt annen respekt i feltet. På oversiktsbildene av spurtene i De Panne merket man hvor enormt mye de andre syklistene slåss for å henge på hjulet til Alexander, sier Ørn.

Sliter i Paris-Roubaix

Hva så med søndagens klassiker Paris-Roubaix? Løpet flere av verdens beste syklister har måttet bryte – år etter år. Hvordan skal Kristoff klare å vinne når hele sykkelverden ser på ham som favoritt?

— Jeg håper å kjempe om en topplassering igjen, men har ikke gjort det så bra i Paris-Roubaix tidligere. Formen er god og jeg har gjort det bra i det siste, så jeg håper selvsagt å ta steget helt opp, sier Alexander Kristoff til Aftenbladet.

Her er inngangen til Arenberg-skogen. Det mest kjent brosteinspartiet i Paris - Roubaix.

Han har startet det såkalte «Helvetet i nord» fem ganger, men bare fullført to av dem. Hans beste plassering er en 9. plass fra 2013. I fjor måtte Katjusja-rytteren bryte rittet etter en punktering etterfulgt av to velt.Og selv om fysisk styrke og tilfeldigheter kanskje betyr mer i det prestisjetunge monumentet, vil nok en gang 27-åringens taktiske egenskaper bli viktige.

— I Paris-Roubaix gjelder det å sitte langt framme hele tiden, og særlig de siste 30-40 kilometerne. Jeg har utviklet meg veldig taktisk de siste årene, men taktikk og posisjonering får ikke en nøkkelrolle før man er sterk nok til å henge med teten helt inn, sier Stavanger-syklisten.