LONDON (Aftenposten): Onsdag kveld møtes Arsenal og Borussia Dortmund i London. Det er to lag som presterer svakere enn ventet i hjemlig liga. «Fotballens tyngdelov» tilsier at det betyr økt press på mannen med ansvaret — manageren. Det gjelder imidlertid kun den ene.

Nå er det tilstrekkelig mange eksempler på at et uttrykk om full tillit betyr det motsatte. Når det gjelder Dortmund og Jürgen Klopp, er det imidlertid grunn til å tro at handling følger ord.

Kultfigur og legende

Klopp er det nærmeste en kommer den sjeldne kombinasjonen av å bli betraktet som en kultfigur og legende samtidig. Han har ledet de gule og svarte siden 2008. Én ting er at han har hatt enorm suksess. I et land og en liga der Bayern München, målt ut fra alle kriterier, skal være nummer én, vant Dortmund ligaen både i 2010/11 og sesongen etter, da de satte poengrekord.

Kronen på verket den gang var seieren i cupfinalen med 5-2 over Bayern, fortsatt omtalt som en av historiens beste kamper i Tyskland.Da han lyktes å ta klubben enda et steg videre, nå til toppen av Europa, var det samme Bayern som sto i veien for å vinne Champions League våren 2013 i en heltysk finale.

Én ting er resultatene han har skapt. En annen ting er måten han har skapt dem på.

Hans lag har på mange måter revolusjonert deler av spillet, særlig på to områder:

Det høye intensive presset var av en standard vi knapt hadde sett. Uansett hvor ballen var, ble motstanders ballfører omringet av gulsvarte veps, og nærmest overfalt før han fikk tid til å tenke.

Etter at ballen var vunnet, også det uansett hvor det var på banen, kom kontringene i et tempo som ledet tankene mer mot sprintere fra Jamaica enn fotballspillere fra Ruhr-området. Det var ren sprint, ikke på en eller to spillere, men gjerne på fire-fem eller seks av gangen.

Dette skapte en skole, og på mange måter er det Jürgen Klopp og Marseilles trener Marcelo Bielsa som er gründerne bak mye av det vi så hos flere lag i årets VM.

Når klubben samtidig har lykkes med å utvikle unge spillere til å bli stjerner, og selge dem som de ikke har maktet å beholde — med god fortjeneste - snakker vi om en manager som har lykkes på alle viktige områder. Derfor har han ganske sikkert gjort seg uangripelig overfor styret i lang tid fremover. Han trenger den kreditten han har bygget opp nå.

Feier motstanden til side

I Champions League er alt «business as usual». Der feier de all motstand til side, og presterer omtrent på nivå som i sine største stunder. Hjemmekampen mot Arsenal i september var av det meget imponerende slaget, selv om det stoppet på 2-0. I ligaen går det imidlertid adskillig tråere. De har kun vunnet tre av 12 kamper, og befinner seg på en sensasjonell 16 plass av 18 lag. En lang skadeliste tar noe av skylden, og kanskje kan den kraftkrevende stilen ha bidratt til at slitasjen på mannskapet blir betydelig over tid.

Der endrer likevel ikke Klopps status blant supporterne, trolig heller ikke blant styret. Han blir en stund til, kanskje så lenge han selv ønsker.

Kanskje erstatter han en dag - i ikke altfor fjern fremtid - mannen som sitter noen meter unna ham i kveld.

Arsène Wenger er under stadig større press fra stadig flere supportere etter en skuffende start på sesongen. Nå tyder også mye på at utålmodigheten har fått rotfeste langt inne i styrerommet. Mange peker på Klopp som det store ønsket når franskmannen en dag forsvinner.

Wenger og Klopp deler mange av ideene om fotball. Kanskje kommer det en dag da de også kan dele erfaringene med å ha vært manager i Arsenal.