34-åringen var overbevist om at opphevelsen av forbudet mot proffboksing ville gjøre det mulig for henne å få en match i hjemlandet, men slik er det ikke. Nå føler veteranen at hun er utestengt.

— Hvorfor er døren lukket for meg? Det har jo vært profesjonelle kickboksingkamper i Norge, sier verdens beste kvinnelige bokser, med base i Berlin.

Hun får egentlig ikke noe annet svar enn at det fortsatt ikke er fritt frem. Alle avtaler er ikke på plass, noe som er nødvendig for at hun skal kunne gå i ringen i Bergen eller et annet sted i Norge.

— Norges Bokseforbund kunne ha arrangert kamp neste helg, men vi får ikke lov av vårt internasjonale forbund (AIBA) som ikke vil blande kortene mellom amatør og proff. Grunnen til at det har vært profesjonelle kickboksingkamper, er at den idretten er regulert av Norges Kickboksingforbund, som får lov av sitt internasjonale forbund, sier generalsekretær Erik Nilsen i Bokseforbundet.

Må ha godkjennelser

I Norge er det Norges Profesjonelle Bokseforbund (NPBF) som jobber hardt for å få et regelverk på plass, og ikke minst en avtale med Antidoping Norge. Det er noen juridiske formaliteter som mangler.

President Leidulf Gravråk sier at det som gjenstår er nødvendig redigering av knockoutforskriften.

— Det må være et apparat som kan gi lisens til boksere som skal i aksjon i Norge, og det har man ikke foreløpig.

Gravråk opplyser at kulturminister Thorhild Widvey har sagt ja til et møte, og håper det kan skje i starten på desember.

— Vi har hatt samtaler med Antidoping Norge også, fordi dopingtesting på stevner må på plass. Vi har ikke skrevet avtale, fordi vi synes prisen er litt for høy.

Må søke dispensasjon

Det er noen flere hindre også. I Norge er det i utgangspunktet kamper over 12 minutter på kvinnesiden som er malen, mens Brækhus går 10x2 minutter.

— Det må søkes for hver kamp, slik Sverige gjør. Knockoutnemnda, som styrer knockoutloven, sier at man ikke skal ha kamper ut over den varigheten, men her kan det søkes om dispensasjon, slik man gjør i Sverige, opplyser Erik Nilsen.

— Reglene er slik for å ivareta at de som skal bokse lenger kamper, er kvalifisert for det.

Både oppgitt og motivert

Brækhus får ikke gjort så mye fra eller til. Akkurat nå holder hun på å forberede seg til ny kamp, og igjen i utlandet. I ukevis har hun trent i Østerrike. To ganger i høst sto en ny kamp på programmet, men begge gangene ble de ikke noe av.

Da tungvekteren Vladimir Klitsjko ble skadet før møtet med briten Tyson Fury 24. oktober, ble stevnet utsatt.

Så pådro Brækhus seg en strekkskade på trening i slutten av oktober. Dermed faller oppgjøret 28. november bort for hennes del.

— Jeg fikk en strekk. Det var så uflaks som det går an.

Vil være uavhengig

— Hvis jeg hadde kunnet bokse i Norge, kunne vi kommet opp med et nytt show. Nå er det mer komplisert og vanskelige å få til et stevne. Det synes jeg er synd. Unge, norske boksere får det også vanskeligere, fordi de blir avhengig av utenlandske promoterer og bokseshow. Selv jeg som har tatt styringen selv, er avhengig av det, sier hun.

- Angrer du på at du ikke fornyet kontrakten med Team Sauerland?

— Nei. Jeg hadde hatt muligheten til å være førstedame hos Sauerland, men å cruise der er ikke min stil. Derfor brøt jeg med dem i februar. For meg er det mye gøyere å gjøre det umulige mulig. Da jeg kom til Sauerland var de imot kvinneboksing. Da jeg forlot dem, var det kvinner på annethvert stevne. Mye skjedde, men jeg ville ha mer kontroll, sier Brækhus, før hun legger til:

— Uansett om jeg er alene eller i Sauerland er jeg avhengig av slike boksearrangementer utenlands. Jeg ønsker å være selvstendig og har et oppriktig ønske om å vise utøvere at man kan ta styringen nselv.

- Men det er også krevende, virker det som?

— Det er lærerikt, og man får bedre kontroll, og blir mer selvstendig. Man behøver ikke å ta alle managere for god fisk. Brækhus vet at det er en ny høring til våren. Hun har tidligere vært i Stortinget og snakket på vegne av idretten, den delen av den som er profesjonell.

- Hva er utbyttet, foruten økonomisk, å stå utenfor en proffstall?

— Alt ligger på mine skuldre, og det er mitt ansvar. Alt er opp til meg. Går det dårlig, må jeg ta det på mine skuldre. Det er tøffe avgjørelser iblant og mye ansvar, men det gir en god følelse. Og man må tenke selv.

Brækhus vet at de fleste velger å være i et system, få går ut alene. Det skyldes at det er utfordrende, og som hun sier:

— Jeg føler jeg har jobbet altfor mange timer i døgnet. Alt går ikke på skinner, men man finner som regel en løsning.

- Hva skjer fremover?

— Det er et lite puslespill å få til en kamp. Alt jeg ønsker er å bokse. Det er ett år siden sist jeg var i ringen. Vi ser på nye datoer og noen internasjonale stevner. Jeg vet uansett at det kommer noe positivt ut av motgang.