I dette intervjuet fra 2. mai i år snakker Anders Martinsen om den store drømmen. Den som handler om å spille hockey på øverste nivå i NHL. Han hadde akkurat avsluttet sesongen for Düsseldorf i tysk liga og var klar for VM i norske farger. Det var også da snakk om overgang til et NHL-lag. Etter VM fikk han kontrakt med Colorado Avalanche, men ble sendt ned til farmerlaget San Antonio før sesongstart.

Men i forrige uke ble hentet tilbake til NHL-klubben som han signerte kontrakt med, og i natt fikk han sin NHL-debut. Colorado Avalanche vant 4-0 mot Philadelphia Flyers. Anders Martinsen fikk mye skryt etter kampen . Trener Patrick Roy sa etter kampen at Martinsen er med også i neste kamp mot Boston Bruins natt til fredag.

Under finner du historien om hvordan Anders Martinsen aldri ga opp håpet om å oppfylle guttedrømmen:

-- Andreas Martinsen gliser når vi spør om hvorfor Düsseldorfs tilhengerne overrakte ham en slegge med inskripsjonen «Martinsens lov» da sesongen begynte.

- Så du har fått med deg det, hehe.

- Det er vel kanskje på grunn av tøffe taklinger mot vantet?

- Jeg liker å kjøre på litt. Som en av de tyngste på laget, om ikke den tyngste, må jeg jo bruke fysikken min.

Andreas Martinsen har vært fast på det norske A-landslaget de siste årene. Her er han i en liten slåsskamp mot Hviterusslands Roman Graborenko for to år siden. Foto: NTB scanpix

Düsseldorf-tilhengerne har egen sang til den 24 år gamle trønderen. Den heter «Knockout Martinsen». På andre siden av sleggeskaftet var det et sitat fra Turboneger: «Don’t say motherfucker, motherfucker».Utenfor isen er det derimot ingen store ord eller hardtslående taklinger. Han er mannen som hans gamle lærer, sportssjefen på NTG Lillehammer Åge Ellingsen, kaller «en sjarmerende fyr».

Kan bli neste norske i NHL

Andreas Martinsen kan fort bli den neste norske spilleren i det nordamerikanske pucksirkuset. Etter jul har både norske og tyske medier meldt at 24-åringen er på vei til NHL. Colorado Avalanche skal stå klar med en kontrakt.

Han kan ikke bekrefte det. Først skal han spille VM for Norge. Så kan han snakke om NHL.

Dagens kamp mot USA blir viktig for ham. Han vet at det sitter speidere fra nettopp USA og NHL på tribunen i CZE Arena i Ostrava i kveld. Det kan stå om hans neste steg i karrièren.

- Frem til nå er det blitt mest prat, sier han og mener at det ikke vil skje noe før 1. juni.

Det han kan bekrefte derimot, er at det er NHL som har vært den store drømmen. Lenge.

Det har det vært helt siden han som guttunge skjønte at det var hockey og ikke fotball som var hans greie. Han var åtte år gammel.

- Søsteren min, som er et par år yngre enn meg, hadde lyst til å prøve hockey. Jeg ble tilfeldigvis med. Treneren spurte om jeg hadde lyst til å prøve meg. På den tiden var det bare fotball, fotball, fotball som sto i hodet. Jeg tenkte at det aldri kom til å bli morsommere enn fotball uansett, forteller han.

Akkurat der tok han feil. Søsteren ga seg med hockeyen etter et par måneder.

Han fortsatte.

- Det ble en utfordring, og jeg merket at jeg ble bedre og bedre fra gang til gang. Men det gikk sikkert et par år før jeg klarte å ta igjen de andre på laget. Jeg var aldri en av de beste da jeg var ung, forteller han.

Drømmen om NHL vokste hos unge Martinsen. Det gjorde også treningsviljen. Han var i hallen både sent og tidlig, men det ble en naturlig begrensning i hvor mye hjelp han kunne få hjemmefra.

- Jeg bodde i hallen fra jeg gikk i 6. klasse. Det var en periode hvor vi ikke hadde bil. Begge foreldrene mine studerte på NTH. Da ble det buss. Men før jeg kunne ta bussen alene hjemmefra til hallen, måtte jeg bevise at jeg fikset det. Foreldrene mine testet meg. Jeg satt foran med bagen og køller, og de satt bak og sjekket om jeg klarte et bussbytte i Trondheim sentrum.

Ingen skyss, syklet selv

Da han ble litt eldre syklet han mellom hjemmet og ishallen på Leangen. Det tok en halv times tid.

- Jeg kom hjem fra skolen, spiste et par brødskiver og syklet opp på Leangen. Så var jeg i hallen. Jeg trente med mitt lag, så var jeg med et annet lag og så spilte jeg med noen eldre gutter. Utover kvelden satt jeg egentlig bare og ventet på at det ble litt ledig is, forteller han om oppvekst uten at foreldrene sto for full transportservice.

Han var ikke mye hjemme. Hockeyen tok all tid og som 16-åring flyttet han til Lillehammer og toppidrettsgymnaset.

Han har ikke sett seg tilbake. Det ble spill på Lillehammers lag. Først annetlaget, siden en plass blant de beste. Deretter en tur til Sverige og Leksand før han kom tilbake til Lillehammer. På våren i 2012 skrev han kontrakt med den tyske klubben Düsseldorf. Samme sommer reiste han på treningsleir med Washington Capitals i NHL.

Klar for å realisere drømmen

Det ble med den treningsleiren, men drømmen om å spille i verdens beste hockeyliga falmet ikke. Han er mer klar nå enn noen gang. 24-åringen er ikke redd for at fort kan bli en tur til farmerlaget på nivået under NHL (AHL).

- Hvis det er det som skal til, et par års kriging i AHL, så gjør gjerne det, sier han.

Samtidig er han klar på at det er på øverste nivå han vil spille. På aller øverste nivå.

- Jeg drar ikke over for å spille i AHL. Jeg drar for å spille i NHL. Det er det jeg vil. Man må ha troen på seg selv. Samtidig er kanskje AHL verdens tøffeste liga på sin måte. Du har 20 andre på laget som vil opp til NHL, sier Martinsen.

Han er klar, men aller først er han klar for å spille for Norge i VM.

- Nå spiller vi mot de beste. Da må jeg vise at jeg duger. Det er alltid gøy å spille VM.