Første serierunde er overstått, og den skal få tale for seg selv. For på søndag er det dags for det virkelig store, det vi ihuga fans har gått og venta på siden dommeren blåste av mot et nåværende OBOS-ligalag en novemberkveld i fjor: den første hjemmekampen i en ny sesong. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
Hele søndagen går du og spinner rundt. Tida kan ikke gå fort nok. Du gjør noen jobbplikter, du prøver å få gjort noe hyggelig sammen med ungene og du inntar søndagsmiddag.
Fotballfamilien
Men tankene vender stadig tilbake til en ting: det å få komme seg til Haugesund stadion og felt D, rad 14 , plass 19. Dette har vært mitt fotballhjem siden 2010. Her er du så å si bare omgitt av folk du kun ser fra mars/april til november. Men akkurat i den tida føler du som om dette er folk du omgås daglig.
Det er disse folka du kan kaste deg rundt halsen på ved scoringer. Og denne gjengen går det an å være uenig med i kampens hete. Etterpå er all uenighet glemt. Særlig når vi vinner.
Du ser fram til å sette deg i bilen sammen med de faste, kjøre mot byen, og se flomlysa på lang avstand.
«Englane FKH»
Nok en gang skal du få scanna kortet ditt og gå inn på den moderniserte, om noe hybridaktige, arenaen vi har fått. Fast rituale er å få lufta dine betraktninger om sist kamp, snakke litt om håp og tro for årets sesong og om laguttak sammen med tribunefamilien din.
«Englane FKH» skal synges, og til slutt skal du klappe laget ditt ut på matten. Når dommeren blåser det hele i gang, er du råklar til å støtte laget ditt i de neste 90 minuttene.
Det er ikke synging kampen gjennom du får fra denne tribunen, men noe god supporterlyd kommer det. Jeg gjør mitt beste , og satser på å ha truffet med formtoppen på dette området.
I år er Rosenborg motstander i første kamp i Haugesund. Ikke det letteste sier mange, og selvsagt sier jeg meg enig i det.
Venter på søndagen
Men samtidig har vi en hyggelig hjemmestatistikk mot RBK siden 2010 («Grindhaugtida» i TL): to seirer, to uavgjort og kun et tap. Målforskjell: 7-5. Ikke den verste statistiske bagasjen det. Fotball blir aldri avgjort på skrivebordet og ved hjelp av statistikk, men for oss svorne så gir det faktisk en trygghet, og det gir oss en tro på at det kan gå bra.
At hjemmekamper er noe som kan og skal vinnes, enten det er Molde eller Mjøndalen som står på andre banehalvdelen.
De to første sesongene under Jostein ga klubben en voldsom og nødvendig selvtillit på dette området.
Så nå må det bare bli søndag ettermiddag. Jeg er allerede klar. For fotball er best på stadion.
Fem ting vi hugsar frå serieopninga