«Vi går rett frem, samme hva vi støter på» het det seg i den gamle barneleken vi lekte når vi var små. I 2015 kan barna egentlig bare begynne å kalle det å «leke Rosenborg». Vel, det kunne vi vel kanskje den gang jeg var liten også, men det er en annen sak.Da jeg skulle oppsummere april utelot jeg den siste kampen av praktiske årsaker, derfor synes jeg det var rett og rimelig at jeg skulle slenge med en kamp fra juni på kjøpet før jeg kjørte neste måneds oppsummering. Så la oss fortsette der vi slapp, for det er nettopp det Rosenborg har gjort med artig og angrepsvillig fotball, 4-3-3 og dobling på kant.
Et poengsnitt på 2,3
Og det har gitt resultater. Åtte kamper er spilt i serien etter mitt siste kritiske tilbakeblikk. På disse åtte kampene har vi seks seirer, en uavgjort og ett tap. Det gir fem tapte poeng av fireogtjue og et poengsnitt på 2,375. Noe ned fra april så klart, men fortsatt over Moldes rekord fra i fjor.
Problemfri skal vi likevel ikke skryte på oss at sesongen har vært så langt. Den siste perioden har bidratt til å jevne ut bildet av Tippeligaen 2015 noe, og årets utgave av Rosenborg. For det var visst ikke slik at vi kunne vinne med fem mål i alle kamper. Og så var det ikke slik at vi skulle kunne gå gjennom sesongen nesten uten baklengs. Og ja, så var det ikke slik at vi var uovervinnelige heller. Neida, vi kunne tape vi. Til og med mot lille Mjøndalen.
Vært lettere enn forventet
Men alt i alt så lever vi meget godt med dette, vi altså. For vi er vel strengt tatt ikke så veldig overrasket, vi har da aldri trodd på 90 poeng og 120-5 i målforskjell heller. Tvert i mot, så har dette fortsatt gått langt lettere enn forventet. For til tross for at vi hatt noen jevne kamper, til tross for at vi kan gå på et surt tap, og noen stygge ballmisser, så sitter vi her med følelsen av «var dette alt dere hadde å by på av motstand, Tippeligaen?»
For etter at vi hørte Diomande med de famøse ordene før matchen mot Stabæk så hører vi ingen lenger uttrykke vårens store klisje; «Rosenborg har ikke møtt ordentlig motstand enda».
Ikke en gang Rekdal er kritisk
Tvert i mot, snart har vi møtt dem alle og til og med Rekdal sliter med å være kritisk til oss. Og ikke nok med det, vi kan nemlig se litt bak tallene igjen.
Hvis vi nå går ut fra at tabellen etter 12 runder begynner å sette seg til en viss grad, det har i alle fall dannet seg litt strekk i feltet. Da ser vi at RBK har møtt alle andre lag i topp seks, bortsett fra Molde, og vi har møtt dem alle på bortebane. Resultatet vet dere nok, vi har slått dem alle.
Det vil si at vi har snart gjort unna alle de antatt vanskeligste bortekampene. Tar vi med seieren hjemme mot sjuendeplassen også, så ser vi at vi er best mot de beste. Poengtapene våre har nemlig kommet mot lag som ligger fra åttendeplass og ned.
Ikke møtt Molde
Så kan man selvfølgelig påpeke det åpenbare. Vi har ikke møtt Molde enda. Nei, det har vi ikke, men vi gleder oss til det. Det ligger ikke akkurat an til at de blå skal slå oss, med sine to seirer på seks bortekamper. Deres to borteseirer har, i motsetning til vår statistikk, kommet mot to bunnlag og de to eneste lagene fra øvre halvdel de har møtt borte har de tapt mot. Velkommen til et fullsatt Lerkendal skal dere være!
Jaså? Begynner trønderen å bli litt mer høy på pæra nå? Tja, fotball er følelser, det må man innrømme. Og følelsene mine akkurat nå, de tilsier at jeg blir skuffet hvis dette ikke ender med det edleste metallet til slutt.
Det er ikke noe vits i å late som noe annet. Det gjør heldigvis ikke rosenborgspillerne heller. Vi er alle «in it, to win it».
RBK er RBKs tøffeste motstander
Men det er et stykke derfra til at vi ikke ser at det fortsatt ligger noen hindringer i veien. Vi har sagt det flere ganger i år allerede: Den største utfordreren til RBK dette året er på mange måter RBK selv. Da i form av bredden på stall og skadesituasjon i første omgang. Evnen til å holde seg lojal til planen og systemet er den neste viktige brikken.
I den siste perioden nå har vi fått sett utfordringer innenfor begge disse områdene, og helt problemfritt har det altså ikke vært. Det er ikke mange runder siden Strandberg måtte opp og ta i et tak på sentral midtbane i mangel på alternativer. Og siste nytt er som kjent at han skal gjøre russer av seg snart. Det er heller ikke mange runder siden man så spillerne glemme bort både plan og system, og dermed rote bort tre poeng mot Mjøndalen.
Så skal man heller ikke glemme at det ikke bare er i mai det er tett kampprogram, for om ikke lenge begynner forhåpentligvis et nytt europaeventyr. Det blir spennende å se hvordan det vil påvirke oss at vi skal kjempe på tre fronter.
Vanskelig å se at Stabæk skal holde helt inn
Det er vel verdt å nevne til slutt at vi har noen motstandere i denne ligaen også. Kun tre poeng skiller ned til Stabæk, og all ære til dem for det. De har vært gode, selv om vi fortsatt har litt vanskelig for å se for oss at de holder helt inn. Det er noe med det å score mindre enn to mål per kamp, samtidig som man slipper inn omtrent ett mål per kamp som skurrer i samme setning som ordet seriemester.
Men det dummeste vi gjør er å begynne å tenke sånn, litt mindre innsats for å snu kampen på Nadderud, og vi hadde byttet plass på tabellen.
Så har vi en rekke andre lag på plassene bak også, men vi har som sagt allerede slått alle. Bortsett fra dem da. De der små og blå. Hele Fotball-Norge venter vel egentlig på at Molde skal våkne for fullt og henge seg på. Og det er dumt å avskrive regjerende mester og forhåndsfavoritt, det er det. Mest penger til å forsterke har de også, vi skal ikke glemme det, selv om mange liker å sammenligne epler og pærer når de ser på budsjetter for å få Rosenborg til å virke enda mer sløsende enn de har vært.
Lukter Perry/Wiggen av Molde
Men det lukter veldig RBK under Perry/Wiggen av hele Molde om dagen, det må vi si. Veldig god på sitt beste, lavt bunnivå, og ikke helt stabil nok til å holde helt inn. Vi får se, det kommer nok mange svar på hvor de står i løpet av juni.
Så langt må vi alle fall kunne si at vi er Norges klart beste lag, alle mulige tall tatt i betraktning. Og det er egentlig bare opp til oss selv å opprettholde den statusen.
Fortsetter vi som vi har gjort kan de andre egentlig gjøre akkurat hva de vil, vi skal vinke til dere i bakspeilet.
Se opp, her kommer vi, norsk fotballs lokomotiv!
I barndommens (Lerken)dal