Arsene Wenger hevdet under gårsdagens pressekonferanse at han sjelden eller aldri har hatt et bedre lag enn han har dene sesongen. Problemet er bare at resultatenehar fortaltnoe annet. Han fikk imidlertid støtte forpåstanden av sine egne spillere i kveld.
Kalde fakta dreper som kjent mange gode diskusjoner. De forteller følgende.Arsenes Arsenal er 15 (!) poeng bak Chelsea i ligaen, den svakeste starten på 32 år, de er slått ut av ligacupen, og de har trøblet i flere av kampene i Champions League.
Dette kommer etter en sommer hvor han har brukt store penger, faktisk nærmere en milliard norske kroner på å hente spillere. Feil spillere?
Styret i klubben slår sprekker. Alisher Usmanov, som eier 30 prosent av aksjene gikk åpent ut og kritiserte Wengers kjøp. Arsenals supportere er delt i to. De som uansett støtter Wenger, og de stadig flere som ikke er i stand til å begripe at han ikke ser det åpenbare, at forsterkningene bør komme bakover på banen.
Også der gir fakta dem rett. Så langt har de spilt 20 kamper denne sesongen, og har kun maktet å holde målet rent i seks av dem. Et sted på veien mener mange at Wenger gikk seg vill , og som den stolte mann han er , på et tidspunkt lot egne prinsipper overskygge det pragmatiske.
Wenger slår tilbake mot Arsenal-topp
Pangstart
Starten på kampen var imidlertid av det meget pragmatiske slaget. Yaya Sanogo, som etter manges mening urettferdig holder Lucas Podolski på benken, "tryllet" og trillet inn 1-0 (på noe som minnet mistenkelig om offside) før Dortmund hadde fått låne ballen, og før mange rundt oss hadde funnet plassene sine. En neve i været fra Wenger, og et massivt "brunstbrøl" fra hjemmelagets supportere fulgte.Arsenal gikk ut med en kolossal entusiasme, nærmest som en unison støtte-erklæring til sin manager. De "sjokket" tyskerne, som virket rådville. Sanogo burde gjort 2-0 alene med keeper.
Å se topp fotball live er som å gå fra svart hvit til farge-tv. Det går ufattelig mye raskere enn det ser ut fra sofaen hjemme. Dette var ikke noe unntak. Det slår meg enda en gang, på en kveld der norsk fotball avslutter sin sesong at vi har langt opp og fram til de beste— fysisk og på ferdighet. Veldig langt.
Arsenal savner ledertyper
Dortmund drev Arsenal stadig lenger bakover med en kombinasjon av ballføring i stor fart og pasninger ut bredt i banen. Små stønn fa frustrerte supportere ved siden av meg ble stadig mer hørbare. Skulle det bli enda en kveld med skuffelse?
I en mild og disig novemberkveld på praktfulle Emirates, der hjemmelaget tross altspiller bedre enn på lenge,er det likevelumulig å ikke tenke på hva, eller rettere sagt hvem, som mangler.
Tenk om dette laget hadde hatt 2014 utgaven av Patrick Vieira og Tony Adams blant alle teknikerne som måler rundt 169 cm og kan trikse en trillion ganger med det dårligste benet. Generalen og sersjanten som hadde holdt orden på de menige-de meget talentfulle menige som nå er i ferd med å forsvare sin tidlige ledelse med alt de er verdt.
Per Mertesacher er like høy som Adams, og har sine kvaliteter. Noen leder blir han aldri. Mikel Arteta har til felles med Vieira at han bærer kapteinsbindet , og spiller dypt på midten. Selv om Arteta har en utsøkt og kjærlig ballbehandling, noen Vieira blir han aldri.
En annen ting slår meg også når jeg ser to av fotballens fineste managere stå ved siden av hverandre 30 meter nedenfor meg, etter å ha gitt hverandre en god klem før kampstart. De to er en utdøende rase.
Ufattelig at Dortmund ligger under streken i Tyskland
Jurgen Klopp og Arsene Wenger har fått lov å bygge hvert sitt livsverk i hver sin mektige klubb. Rettere sagt, de har gitt seg selv den retten via det de har gitt klubben av pokaler og prestasjoner.
Jeg har kun sett Dortmund to ganger denne sesongen, i supercupen mot Bayern og i hjemmekampen mot nettopp Arsenal. Hadde noen fortalt meg at dette laget ved inngangen til desember skulle ligge under nedrykksstreken i egen liga hadde jeg på flekken ordinert en medisin til vedkommende. Det er heller ikke enkelt å begripe i kveld.Selv uten sine to aller største stjerner, Mats Hummels og Marco Reus er det et praktfullt lag Klopp har formet. Henrikh Mkhitarian burde gjort 1-1rett før hvilen, men Arsenals keeper for kvelden, Emiliano Martinez vartet opp med en utsøkt benparade.
Andre omgang startet med at formspiller Alexis Sanchez, med ni mål på ni siste kamper for klubb— og landslag sendtei vei et skudd som tvang fram det beste i keeper Roman Widenfeller. Rett etter det feiret Alex Oxlade-Chamberlain sin kamp nr 100 for Arsenal med en rakett i tverrliggeren.
Han er kultfigur og legende - samtidig
Sanchez' tiende på ti kamper
Det fortsatte med et tempo som om noen hadde skrudd hastigheten på filmen foran øynene mine enda et hakk opp. Det ble sprintet med ball, det ble sprintet uten. Antall rene tekniske feil kunne telles på en halv hånd. Til og med Wenger, som normalt virker en smule manisk under de fleste kamper virket nå kun tilfreds. Det lå mer i lufta. Det kom mer.
Sanchez hadde scoret ni på ni kamper. Nå scoret hans nummer ti på ti. Pasning igjen fra Santi Cazorla, resten ordnet chileneren. Et vakkert skrudd skudd i lengste hjørne. 2-0. Resten av kampen handlet om å kontrollere, flytte ti spillere -minst— bak ball, og ta de kontringene som kom. Og om muligheten til å holde nullen. Det greide de, takket være enda en god redning fra Martinez på overtid..
England-Tyskland 10-2
Dermed endte kvelden med en solid triumf for Wenger, og et slag tilbake mot de som tviler på at han og hans lag fortsatt kan underholde og vinne i en og samme pakke. Denne runden var også en triumf for Premier League. Tre av tre mulige seiere mot lag fra Bundesliga med samlet målforskjell 10-2. Dermed sikret de segavansement og en fortsatt sjanse til å vinne gruppa, og skaffe seg en liten fordel i åttedelsfinalen.
Det var godt betalt for en god kveld på jobb.
Er Arsenals neste manager på Emirates i kveld?