VAL SENALES: De to store dopingsakene som har preget norsk langrenn, har også i stor grad preget løpere som ikke har vært involvert.

Sundby-saken hvor han ble dømt for brudd på reglementet i forbindelse med astmamedisinering, var nå en ting. Da Johaug-saken ble kjent for 12 dager siden, gikk langrennsløperen fra Alta nesten i kjelleren.

— De første to døgnene klarte jeg ikke å fatte at det hadde skjedd, sier han til Aftenposten.

Folkets holdning er riktig

— Og da kom tankene om å legge opp?

— Det var noe av det første jeg tenkte. Jeg fikk en melding fra fatteren som spurte om det gikk bra med meg. Jeg svarte at med meg går det bra, men at tanken på at det er så små marginer som kan tippe resten av livet over til en side som jeg ikke vil bli assosiert med, ikke er bra, sier 26-åringen.

Finn Hågen Krogh (t.v) og Martin Johnsrud Sundby etter en etappe av Tour de Ski. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Finn Hågen Krogh er profesjonell langrennsløper, men der og da var det vanskelig å se en jobbfremtid på ski.

— Jeg hadde da tanker om å finne meg en jobb og begynne et vanlig liv, sier han.

Men etter noen dager i tenkeboksen hadde han bestemt seg. Han fortsetter til tross for støy, mistanke og mistillit blant en langrennsinteressert norsk publikum.

— Folkeholdningen i Norge er jo ekstremt mot doping. Jeg liker at det norske folk har den holdningen. Så får de endelige resultatene av disse to sakene tale for seg selv.

— Ingen gråsone

Samtidig er Krogh klar på at bruk av astmamedisiner og forstøverapparat ikke har noe med doping å gjøre. Han forstår at det blant enkelte kan virke etisk tvilsomt, mener at det er basert på misforståelser.

— Er man forkjølet så jobber man mot de symptomene, har man vondt i brystet så jobber man mot de symptomene og er man skadet så jobber man for å bli frisk av skaden. Det er ikke noe annet enn det vi gjør, sier han.

Til vinteren vil han ikke endre på de rutinene. Det har den norske langrennsledelsen bestemt seg for. Didrik Tønseth er også en av de som bruker astmamedisinen Atrovent dersom det snører seg i brystet og tester viser at det er adekvat behandling.

— Det er fremstilt som medisinering i gråsonen. Jeg mener at det ikke er det. Men jeg kan skjønne at folk flest kan mene at det er i gråsonen slik denne bruken er blitt fremstilt, sier Didrik Tønseth til Aftenposten.

Hør Aftenpodden Sport hvor drapstrusler, Johaug-saken, spinnvill kommentator og nedrykksdrama er blant temaene: