VAL SENALES: Det ble et følelsesladet og tungt møte med mediene for Oslo-løperen som etter hvert begynner å bli veteran på det norske landslaget.
— Hvordan har denne saken påvirket deg personlig?
— Den har påvirket meg sterkt. Jeg liker ikke at mennesker jeg bryr meg om og er glad i, har det så vondt. Det er det som koster mest energi. Og nå snakker jeg som menneske og ikke idrettsutøver, sa Astrid Uhrenholdt Jacobsen.
I løpet av samtalen kommer tårene.
Mandag møtte hele den norske kvinnelaget i langrenn mediene for første gang siden Johaug-saken ble kjent. På terrassen på Hotel Kurzras øverst i Val Senales vrimlet det av norske og svenske medier.For Astrid Uhrenholdt Jacobsen ble det tungt å skulle snakke om Therese Johaug.
— De aller fleste mennesker kan sette seg inn i og forstå at det er vanskelig å se at andre man er glad har det tøft. Vi har vært på lag sammen i mange år. Og det har ikke vært et hvilket som helst lag. Vi har vært et sammensveiset lag. Vi har opplevd ting sammen før som gjør at vi er veldig tette på hverandre.
Da bror til Astrid Uhrenholdt Jacobsen døde bare dager før OL i Sotsji skulle åpne, slo laget ring rundt Jacobsen. De bestemte seg for å gå med sørgebånd og det hele ble en konflikt med IOC. Men Uhrenholdt Jacobsen har aldri lagt skjul på at den støtten hun fikk fra laget den gangen har satt sine spor. — Vi er ikke bare lagkamerater. Vi er gode venninner og da må man ta vare på hverandre , sier hun mens tårene triller.
- Hvordan prøver du å være en god støtte for Johaug nå?
— Jeg lurer på hva jeg kan gjøre. Man må vise og fortelle at man er der og at det skal være lov til å spørre om hjelp. Man må bare fortelle tydelig at det er de som mennesker og personer som er viktigst for meg, ikke hva de presterer.
- Hva vil du si til de som ikke tror på historien som nå er fortalt om hvordan dette skjedde?
— Hvis man på en måte har bestemt seg for hva man tror på, så har ikke jeg så veldig mye jeg skal ha sagt. Vi er veldig klar over at mange har svekket eller har mistet helt, tilliten til hele idretten, hele laget og kanskje meg som enkeltutøver. Det er jo trist, men for meg så er ikke det noe i nærheten så trist som å se noen som virkelig står i krisen nå. Det skal jeg fint klare å takle. Jeg vet selv hva jeg står for, sier Jacobsen.