Engasjementet rundt utdelingen av Gullballen, Ballon d'Or, er selve bekreftelsen på hva fotball handler om: Sterke følelser, mye smak og behag. I fotball er det sånn at noen liker moren, andre datteren, men ingen liker begge. Som i fotballoverført betydning betyr at mange liker Cristiano Ronaldo, andre liker Lionel Messi, men ingen liker begge to. I fotball er følelsene så sterke at det nesten er umulig å innrømme at det finnes gode spillere fra andre klubber enn hos favorittlaget.
Slik forklarer Ronaldo Gullballen-brølet
Man kan selvsagt diskutere seriøsiteten i slike kåringer, når man er tvunget til å sammenligne epler og pærer, eller rangere keepere opp mot målscorere, og til syvende og sist måtte gi sin stemme til én spiller. Til én spiller i en stor lagidrett. På et rent faglig grunnlag er det omtrent umulig. Et morsomt show, en happening for smokingkledde mennesker en gang i året, men som en seriøs konkurranse mellom utøvere i en lagidrett, er det umulig å skille viktigheten til de forskjellige spillerne og rollene i laget. Var for eksempel Angel di Maria og Luka Modric mindre viktig for Real Madrid forrige sesong enn Cristiano Ronaldo, selv om portugiseren som oftest sto for sluttproduktet?
Man ser det også av stemmene som blir, og har blitt, avgitt de siste sesongene. Man stemmer for ofte på sine egne. Det er politisk ukorrekt for en kaptein i Barcelona å gi sin stemme til en Real Madrid-spiller og vice versa.
Bayern-stjerne beklager Ronaldo-stemme
Man kan saktens undres over den siste kåringen når den eminente kroaten Luka Modric, kanskje Real Madrids viktigste spiller i 2014, ikke fikk plass på årets lag. Det er nesten godt gjort å unngå det. Og kan umulig da handle om bare sportslige kriterier. Var det noen som så Modric mot Bayern i semifinalene i Champions League?
Eller at man kunne unngå å stemme frem Atletico Madrids klippe av en midtstopper, Diego Godin på samme lag. Men i stedet valgte PSGs David Luiz. Godins sikre spill, forsterket av en imponerende statistikk med tanke på hans involveringer både offensivt og defensivt, førte fjorårets overraskelseslag til et spansk seiegull og til en finale i Champions League. Modric sine involveringer og statistikk, viste hvorfor de tre dominerende frontspillerne Bale, Benzema og Cristiano Ronaldo ble tillatt å være så gode offensivt. Luka Modric var imponerende god på sitt høyeste nivå gjennom hele sesongen. Det samme var Godin. Å skille de tre nominerte på prestasjoner fra 2014 er omtrent umulig, men jeg synes det var riktig at Cristiano Ronaldo ble kåret når én først skal bli det. Han var imponerende stabil gjennom hele året, og scoret til slutt 60 mål for klubb og land. 17 mål og rekord for scorede mål i Champions League, er et målantall jeg tror blir stående i mange sesonger. Selv om jeg håper at jeg tar feil.
Cristiano Ronaldo og Real Madrid vant La Decima, klubbens tiende trofe i Europas gjeveste klubbturnering og de vant den spanske cupfinalen Copa del Rey. Måten de slo ut Bayern Munchen i semifinalen i Champions League på, var for meg et mesterstykke. Det var svennebrevet.
Fans av Lionel Messi vil alltid si at Messi er best. Selv i fjor da mange hevdet han ikke var på sitt aller beste, så scoret Messi tilsammen 58 mål for Barcelona og Argentina. Kun to færre enn Real Madrids nummer 7. Men Barcelona vant ikke ett eneste trofe. Og Messi satte ingen scoringsrekorder, men igjen var han periodevis enormt god. Og han avsluttet 2014 som bare han kan. Hadde Messi scoret og avgjort VM-finalen, ville jeg hatt ham foran Ronaldo.
Manuel Neuer har sammen Pep Guardiola utviklet keeperrrollen. Neuer er den keeperen i verden som har flest involveringer med beina, og han er en moderne og vågal sweeper og opererer som bakerste utespiller. For meg er Bayern så suverene i den hjemlige serien at det kan brukes i mot Neuer. Min påstand er at Bayern ville blitt en suveren seriemester også med en langt dårligere keeper. Over en sesong så har de ikke konkurranse.
Avslutningsvis avslutter jeg med et sitat fra min tidligere helt Johan Cruyff, nederlenderen som er svært tydelig på hvordan han ser på kåringen av Gullballen. Alltid frittalende Cruyff, en av verdens beste spillere gjennom tidene, har vel det reneste treffpunktet på ballen når han sier:
— Ballon d'Or, en konkurranse hvor en gruppe mennesker og journalister stemmer på vennene og kollegene sine.
Kanskje vi skal la det være med det. I hvertfall til neste år på samme tid, da Lionel Messi igjen får prisen.
Vedder du i mot?