Det sier Daniel Birkelund. Den utflyttede bergenser, med lang fartstid innenfor håndballen som klubb – og landslagstrener, liker dårlig omfanget av det han opplever som økonomisk skakkjørte eliteserieklubber.

— Og at vi tilsynelatende aldri klarer å komme over denne kneiken, er etter mitt syn den største felles utfordringen norsk topphåndball har, tenker 36-åringen.

— Som bloddoping

I Vestfold er Birkelund inne i sitt andre år som Falk-trener i 1. divisjon. Han hevder Horten-klubben driver sunt og bærekraftig.

— Vi skynder oss stille og rolig mot de målene og drømmene klubben har satt seg. I motsetning til altfor mange lag enda høyere oppe. De jobber etter urealistiske budsjetter og skaffer seg på den måten bedre rammebetingelser enn de i virkeligheten har.

- Du kaller det økonomisk doping?

Daniel Birkelund er trener i Falk Horten. Foto: BT

— Ja. Når eliteklubber år etter år lever over evne og bruker penger de ikke har, da kan du på en måte sammenligne det med bloddoping. Det gir større økonomiske muskler på kort sikt enn det reelt er grunnlag for. Og så lengedet alltid er noen som er villige til å ta sjansen ved å hente et par etablerte spillere de egentlig ikke har råd til, så ruller den karusellen bare videre.Ved siden av å refse klubbene for uansvarlighet, sender Birkelund også et spark inn i Norges Håndballforbunds lokaler. Han mener modellen for, og kravene til, eliteserielisens rett og slett ikke er gode nok.

Strengere straffer

— Den er jo ikke det når den ikke klarer å være en sterkere incitament for sunn drift enn slik virkeligheten har fortont seg over mange år nå.

Birkelund nevner Larvik HK og ØIF Arendal som to av flere grelle eksempler på klubber som har fått forsterke laget de siste par årene, tross store økonomiske problemer.

Den er jo ikke det når den ikke klarer å være en sterkere incitament for sunn drift enn slik virkeligheten har fortont seg over mange år nå.

— Økonomisk rot og uansvarlighet som NHF burde ha straffet strengere. All ære til ØIF for sportslige fremganger og gode resultater. Men til hvilken pris? Og til hvilken risiko? Alle skjønner vel at det ikke går an å drifte klubber på den måten.

Den tidligere håndballansvarlige ved toppidrettsgymnaset i Åsane mener et bedre regime for utdeling og oppfølging av eliteserielisens må på plass fra forbundets side. Han mener det er viktig at de i NHFs lokaler som behandler og følger opp lisensene, har kompetansen som skal til for å lese regnskap og budsjetter. Og han mener det bør åpnes for at klubbene får innsyn i hverandres lisenssøknader og dokumentasjonen som følger med.

- Også et treneransvar

— Så er det også sånn at vi trenere må ta et ansvar for å skape en positiv utvikling i norsk topphåndball som helhet. I stedet for å fokusere utelukkende på kortsiktig suksess som pynter vår egen CV, må vi vise ansvarlighet og bidra til å skape en sunn drift i den klubben vi er ansatt i. Når en trener reiser videre til neste oppdrag bør det handle om yrkesstolthet at man leverer fra seg noe som er i god stand, ikke et konkursbo hvor ressursene er tynt til det maksimale slik at andre må rydde opp.

Birkelund peker avslutningsvis på organisasjonsutvikling som en helt nødvendig prioritering.

-Satsingen på en mer solid og profesjonell klubbstruktur vil kanskje innebære å ofre noe på kortsiktig sportslig fremgang. Men bedre rutiner for økonomistyring, kostnadskontroll og inntektsbringende arbeid er helt avgjørende om du vil ha fremgang etter sunne prinsipper. Her har norske klubber åpenbart mye å hente.