Plutselig svinger det litt av Rosenborg igjen. Og det kan bli mye bedre med litt mer øving. Spådommene om Rosenborgs sammenbrudd viste seg betydelig overdrevet.

Mye var gjenkjennelig fra minneverdige høstkvelder litt tilbake i tid. Temperaturen, fuktigheten i gresset, flomlyset og forventningene til Steffen Iversen. Og sannelig kom altså gamlefar med formasjonen som ga suksess før i tiden.

Kjernen holdt et svare leven på balkongen sin. Det skal ikke stå på de guttene og jentene. Men på tribunen under dem gren glisne benkerader hånlig mot oss. Var det oss det var noe galt med, eller de som satt hjemme? Jeg aner en stille protest mot at det ikke ble mesterliga? I så fall er det en urimelig reaksjon fra en alt for kravstor trøndersk befolkning, for Europaligaen er ikke mye andrerangs, og slett ikke noe vi har lov til å ta som en selvfølge. Og de som løste billett ble vinnerne. Takk og pris!

Se Rade Pricas reaksjoner:

Rade: -Atletico skal få det tøft Gjensynet med et RBK i 4-3-3 ga mersmak. Og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor det skulle ta Nils Arne Eggen så lang tid å komme dit. Mannen har jo den beste doktorgraden i hele verden på å rendyrke angrepsspill i den formasjonen.

Nils Arne Eggen ga spillerne en utfordring i går, han ga dem noe nytt å tro på, og han ga dem noen innrømmelser i forhold til defensiv organisering. Rosenborg så ut som de spilte 4-5-1 i perioder. Det var en gylden anledning til å begrave noen plagsomme minner. Og de gjorde det med hardt arbeid. Slikt gir mersmak.

Se Nils Arne Eggens reaksjoner:

Eggen: -Det blir som romantikk

Spillerne tok utfordringen.

Riktig nok var det til tider mye å utsette på utførelsen. Forsvarsspillet bar preg av mangel på øving, eller bevisstgjøring. Linjen i backfireren var uryddig og sonespillet på midtbanen var i beste fall rotete. Men vertene serverte bedre saker etter som kvelden sneglet seg mot midnatt. Og det gjorde stemningen hos gjestene også, akkurat slik den skal når man er på fest.

Best av alt var entusiasmen. Den har vi savnet i noen kamper nå. I går var ikke Rosenborg et lag av slitne menn lenger. Ut over i kampen, da de kunne ha lov til å bli slitne, så sprudlet de. De satte tempo på ballen, presisjonen økte og Aris-spillerne løp som forskremte høns for å dekke alle rommene som åpenbarte seg.

Morten Moldskred, jeg må skrive noen ord om han – igjen. Han har ikke hatt det lett og Nils Arne Eggen har vært i tvil om han er mannen å satse på. Nå syne jeg Moldskred svarte godt for seg. Han gjør mange gode bevegelser, han tar utfordringene etter beste evne og med sin pliktoppfyllende innstilling bidrar han mye til den defensive tryggheten. Morten sluntrer aldri unna. Nå scoret han også, og det smakte fryktelig godt for mange.

Se Moldskreds reaksjoner:

Molskred: -Vi vinner fortjent Jeg sitter igjen med en følelse av at Rosenborg har funnet en ny plattform å stå på. Denne opplevelsen er noe å vokse på. Akkurat dette trengte Rosenborg foran søndagens «seriefinale». Nå er laget på offensiven igjen og det ble gjort gjennom en arbeidsseier. Martin Andresen var neppe kveldens mest happy tilskuer på Lerkendal.

Andresen er hjertelig velkommen tilbake med formlaget i serien. Det er slike kamper vi har for få av.

Se Anthony Annans reaksjoner:

Annan liker nye RBK