Først kommer Zlatan.Så kommer det ingen.
Deretter heller ingen.
Så, tja, ... kanskje Kim Källström?
Dagens svenske landslagsfotball ER Zlatan Ibrahimovic. Uten Zlatan, heller ingen fest.
Han er forskjellen på et lag som kan vinne og et lag som bare kan drømme om å vinne. Det er neppe tilfeldig at Zlatan på serbokroatisk betyr «gullgutten».
Og nå er han altså på Oslo-besøk igjen når Norge barker sammen i naboduell mot Sverige på Ullevaal.
Den store forskjellen
Zlatan har vært i fem mesterskap med Sverige etter tusenårsskiftet.
Norge har ikke deltatt siden EM i 2000. Det er selvfølgelig høyst flåsete tankespinn, men det er likevel fristende å stille spørsmålet: Hvordan hadde det sett ut dersom Zlatan var norsk og ikke svensk?
Norge hadde garantert vært i mesterskap. Trolig hadde vi hatt like mange som Sverige. Kanskje flere.
Zlatan er forskjellen på dagens lag.
Og han har trolig vært forskjellen også de åtte-ni siste år.
Så god har han vært, mannen mange mener er tidenes svenske og skandinaviske fotballspiller.
Nærmer seg punktum
Han spiller på et svensk landslag som er blitt stadig svakere. Han har ikke like gode lagkamerater som han hadde tidligere. Det er Zlatan som holder liv i alle svenske landslagsdrømmer. For selv om inneværende sesong ikke var av det spektakulære nivået, og Zlatan også nærmer seg et punktum for en fantastisk karrière, holder han nivået. Han er god selv når han ikke er god. Han har lært seg å ta mer ansvar med årene. Og han har beholdt den enorme sulten. Selv om inneværende sesong inneholdt store og små skader, utbrudd og karantener, krangling og halting, er han fortsatt en uunnværlig skikkelse på fotballens stjernehimmel.
Jeg kan ikke komme på noen andre fotballspillere som bærer et lag på egne skuldre som Zlatan gjør det med Sverige. Han gjør det i langt større grad enn Cristiano Ronaldo for Portugal og Lionel Messi for Argentina.
Det nærmeste jeg kommer er Diego Maradona med Argentina i 1986. De ville aldri i verden vunnet VM uten Maradona. Sånn er det med Zlatan og Sverige også.
Som Messi, Ali og Tyson
Han har nesten 15 år som svensk landslagsspiller. 33-åringen har scoret hele 54 mål. Men 29 av dem – over halvparten – har han scoret de siste fire årene. Mange av dem både spektakulære og betydelige. Det er enorme tall fra en spiller som er helt unik. Fysikken er ekstrem og teknikken strålende. Og når han attpåtil er i spillehumør, da ...
Eller som Ibrahimovics noe eksentriske agent Mino Raiola uttalte i mars:
-Zlatan er unik. Han er den eneste spilleren i verden som er 1,96 lang, som har Messis teknikk, Muhammed Alis karakter og Mike Tysons styrke.
De unge utgaven av Zlatan var både egoistisk og rampete. Han var uberegnelig og uregjerlig. Men også Zlatan er blitt moden med alderen. Landslagssjef Erik Hamrén ga ham kapteinsbindet. Og da jeg snakket med lagkamerater og svenske journalister før Norges møte med Sverige i Stockholm 13. august 2013, ble han berømmet for lederstilen og måten han tok ansvar på. Zlatan hadde begynt å sette seg ned sammen med de yngste på laget under middagene. Den tidligere rebellen ble en farsfigur.
Sverige vant kampen 4–2 etter tre mål av Zlatan. Selvfølgelig.
Som langrenn uten Northug
I 2013 var svensken enorm, det var kanskje hans beste år som fotballspiller, og i den påfølgende Ballon d'Or-kåringen var han en reell trussel for både Cristiano Ronaldo og Lionel Messi.
Men det har gått noe tråere. Og det minner oss på at alt har en slutt. Også for Zlatan.
Tiden etter Zlatan våger ikke Sverige å tenke på. Ikke nå. Vente litt til.
For svensk landslagsfotball uten Zlatan er som langrenn uten Petter Northug. Men vi har i det minste et dusin andre skiløpere som kan vinne renn.
Ullevaal-scenen er din, Zlatan. Kanskje for siste gang.
Og til Sverige: Dere har den udiskutabelt største stjernen. Men vi har fremtiden. Vi har Martin Ødegaard.
Zlatan om Ødegaard: - Jeg har ikke sett noe
Høgmo: - Zlatan har vært ekstremt viktig for Sverige