ola_bernhus_info

Gamle forretningspartnere, sier dere? Har vi samarbeidet i årevis? Har dere gjort en jobb for norsk fotball? Glem det, vi har skaffet oss nye venner.

Omtrent slik må TV 2 ha opplevd Fotballforbundets avvisning. Naturligvis er det umoralsk av Fotballforbundet, naturligvis raser konkurrenter, mediefolk og politikere.

Men penger er luktfrie, visstnok.

Det er her vi kan ta et langt skritt tilbake, gjerne til romertiden.

– Penger lukter ikke, sa keiser Vespasian da han ble kritisert for å ha lagt avgifter på byens stinkende toaletter. Han var tidlig ute og slo fotballpresident Hallén med nesten to tusen år. Men tanken er den samme.

Statistikksenter Eliteserien:

Begynnelsen

Her kan vi ta enda et historisk sprang, og denne gangen fremover igjen, til 1990-tallet. Vi var så heldige å være sportsredaktør i TV 2 i den tiden da dette med salg av TV-rettigheter for sport begynte å ta av. En spennende, jomfruelig og ganske søt tid.

NRK eide alt som het sport på TV på den tiden og hadde beitet på årelang erfaring og nære kontakter. Det var lett for dem å holde den nyfødte konkurrenten TV 2 unna.

Oppstandelsen ble desto større da den lille sikret seg retten til å vise Norges tre bortekamper i kvalifiseringen til Fotball-VM i 1994. Skulle den avgjørende kvalifiseringskampen mot Polen gå et annet sted enn NRK?!? På TV 2, som ikke dekket hele Norge en gang. Hvem som raste? Konkurrenter (NRK), mediefolk og politikere.

Det var likevel småtteri mot stemningen da TV 2 sommeren 1995 kjøpte rettighetene til engelsk fotball, som NRK hadde hatt siden den første gjørmete tippekampen i november 1969. Prisen er til å le av i dag – 14 millioner kroner for rettighetene til alle de nordiske land. Kjøpt av TV 2 Norge.

Ondskapen

Hvordan kunne det skje? Rett og slett fordi selgerne av disse rettighetene så verdien av å bygge opp en konkurrent til NRK, som til da hadde forsynt seg av alle store TV-begivenheter til minipris. Slik fikk fattigkroken TV 2 et lite innsmett i en verden der det ellers bare var lukkede dører. Vi trodde nesten ikke det var sant.

Siden ondskapen kom inn i TV-forhandlingene, har TV 2 vokst seg så stort og rikt at de byr milliarder for å vise fotballkamper på TV, enten de er norske eller utenlandske. Men heller ikke det er nok, for det finnes internasjonale konkurrenter der ute som har enda mer penger. Og i Norge er det ikke folk og penger nok, og det skal nok TV 2 få merke mer av.

I dette spillet er det vanskelig å peke ut moralske vinnere, for de er like syndige alle sammen. Sjokket i TV 2 i forgårs var neppe større enn det var i NRK da TV 2 sikret seg de norske rettighetene i 2006. Først publiserte NRK i Kveldsnytt at de hadde vunnet budkampen, før TV 2 i nattetimene slengte en hel milliard på bordet og slukte alt. Nå har de slukt OL også.

I de siste årene har det vært hauk over hauk hele tiden, og hvis vi har fått med oss noe av det, så er fordelingen i det siste omtrent slik:

  • TV 2 har vunnet OL i 2014 og 2016, og de har fortsatt Premier League. Men de tapte norsk fotball og Mesterligaen.

  • CANAL+ mistet Premier League i fjor og tapte kampen om Mesterligaen denne gangen. Men de vant norsk fotball.

  • TV3 (Viasat, eid av Modern Times Group) vant Mesterligaen i fire år til, og i Sverige de sikret seg også OL 2014 og 2016 samt Premier League.

Seerne? De må bare innstille seg på at det blir mindre og mindre gratis sport på TV. For er det på ett område der det finnes betalingsvilje ute i TV-folket, så er det på sport.

Så ellevilt er det blitt at det nesten bare er å trekke på skuldrene når politikere, ganske korrekt, påpeker det meningsløse i at NFF ikke lar kjøperne konkurrere. Eller når TV 2-folket, ganske korrekt det også, påpeker at de har gjort en god jobb for norsk fotball og ikke fortjente å bli kastet ut på denne måten.

Sånt teller ikke.

I all uskyldighet

La oss derfor slutte denne lille kommentar med en heller uskyldig historie, og igjen snakker vi om første halvdel av 90-årene da denne skribent holdt på i TV 2-sporten.

Champions League, Mesterligaen, var ny og TV-rettigheter skulle selges over hele Europa. TV 2 la inn bud for Norge, og vi fikk telefon fra den sveitsiske rettighetsselgeren klokka 23 en kveld. Gratulerer, avtalen var i boks.

Da vi kom på jobb før klokken åtte morgenen etter, lå det allerede en fax og ventet. Det ble ingen avtale likevel. Det var ingen andre enn TV3 som var interessert i Mesterligaen i Sverige og Danmark, og dermed var det mest praktisk at TV3 også fikk Norge på kjøpet. Ordnet i løpet av natten.

Slik havnet tidenes største idrettslige TV-suksess hos norsk TV3, og nå har de signert til og med sesongen 2014/15. Uten at andre har fått slippe til. Greit nok.