• Høyest av alt, har han gjentatt.

  • Høyest av alt henger femmilsgullet.

Knut Langeland.jpg

Han tok det i Liberec i 2009. Han tok det i Vancouver i 2010, og han tok det i Holmenkollen i 2011. Og akkurat da mange var i ferd med å avskrive ham som distanseløper, så tok han det sannelig for fjerde gang på seks forsøk. I Falun i 2015. Av slikt alene blir det følelser, og for Petter Northug blir opplevelsen mange ganger forsterket av det han har vært gjennom. Søndag kronet han sitt beste mesterskap noensinne med en femmil av en annen verden.Jeg tror den på mange måter kan tolkes som hans offisielle unnskyldning til det norske folk, og kanskje også som en bønn om tilgivelse.

Blir trolig tidenes største

Ja, for mange av hans egne landsmenn mislikte ham relativt intenst allerede før fyllekjøringen. De likte ham ikke noe bedre etter lovbruddet han begikk. Men jobben han har gjort siden 4. mai 2014, den kan man ikke annet enn ta av seg hatten for.

Vi gjorde det kollektivt og etter tur søndag. Publikum, støtteapparat, journalister og eksperter, men først og fremst konkurrentene. Superlativene sitter naturligvis løst etter en slik oppvisning som vi var vitner til søndag, og nå har 29-åringen fra Mosvika plassert seg der oppe blant legendene. Sammen med Sixten Jernberg, Gunde Svan og Bjørn Dæhlie. Finner han den motivasjonen som trengs for å fortsette karrieren, kommer han trolig til å bli den aller største.

Kanskje er han det på sett og vis allerede, for ingen har som Petter Northug forandret langrennssporten. Hans enorme rykk og kraftfulle spurt har satt en ny standard som konkurrentene har måttet forholde seg til, men åtte år etter nordmannens gjennombrudd i Sapporo-OL, har vi bare unntaksvis sett at noen har funnet, og våget å følge, en oppskrift til hvordan han kan nedkjempes. Det sier noe om hvilken respekt han nyter, men også en hel del om hans tilpasningsdyktighet.

Kroppsspråk som lurer

På manndomsprøven søndag gjorde forholdene det i praksis umulig å gå fra, og det som i utgangspunktet talte til Northugs ulempe, kom ham i stedet til unnsetning. Underveis så han mange ganger utspilt ut, men Petter Northugs kroppsspråk har mange opp gjennom årene feiltolket.

Hans fortrinn handler selvsagt om skitekniske detaljer, men kanskje enda mer om evnen til å lese og analysere et løp, til å rasjonere med kreftene, holde hodet kaldt og gjøre taktisk kloke valg. Også på det området har Petter Northug tatt langrennssporten til et nytt nivå. Men ingen av disse fortrinnene ville gjort en avgjørende forskjell om de ikke også var ledsaget av en helt ekstrem vinnervilje. Når Petter Northug lukter gull, er han oftest ustoppelig.

Han kom til Falun med mange spørsmålstegn og atskillig usikkerhet rundt sin egen kapasitet. Han drar fra VM-byen som kongen og den viktigste bidragsyteren til et mesterskap som har befestet Norges posisjon som verdens beste skinasjon. Mange har både før og underveis i VM uttrykt bekymring over den norske dominansen, og for enkelte må mesterskapet ha vært et skjebnetungt skritt på veien mot langrennssportens undergang.

Tårer

Jeg har skrevet om langrenn siden VM i Val di Fiemme i 1991, og har fått med meg både dype kriser og svimlende triumfer. Fremdeles lar jeg meg skamløst bevege når «Ja, vi elsker» blir spilt. Fremdeles gjør det noe med den nasjonale stoltheten, og kan hende gjør det også noe med folkehelsen, om jeg skal være litt pompøs.

Det er blitt noen sterke opplevelser og noen tårer denne gangen også. Det er en svakhet jeg har tenkt å leve godt med, vel vitende om at det kommer tider etter disse. Vi har penger og rammebetingelser som mange misunner oss, men vår aller viktigste ressurs er skigleden. Den er selve forutsetningen for våre fremganger, og den kan vi ikke be om unnskyldning for. Den må vi tvert imot dyrke og være stolte over, for det er den som fostrer noen av verdens aller fremste atleter.