Enorme klyv opp sprintbakken. Et makeløst oppløp. Noen tårer på seierspallen.
Det var slik Petter Northug innledet ski-VM i Falun torsdag 19. februar.
Og det var slik verdens ubestridte skikonge avsluttet mesterskapet på femmila.VM i Falun var et lite stykke Norge med 11 av 21 mulige gull.
Men først og fremst var Falun-VM et stort stykke Northug. At det var han som skulle vinne femmilsgullet var et logisk punktum.
Trønderen signerte VM med en oppvisning og sitt fjerde VM-gull, noe ingen andre menn tidligere har klart i ett og samme mesterskap. Det var hans fjerde mesterskapsgull på femmila, med en total seiersavstand på 4,4 sekunder.
Selv var hovedpersonen usedvanlig spak etter sin meget innholdsrike karrières aller største bragd. Enormt glad, selvfølgelig, men også ydmyk.
— Jeg er paff, stotret han.
Northug lurte oss alle
Men han var ikke alene om det. Vi var stumme alle mann på Lugnet skistadion.
Det skulle ikke være mulig for Northug å vinne dette gullet.
Én ting er snøfillene som lavet ned over stadion, en løype med spor du ikke kan se er ikke noe for Northug. Det var ikke føre for 29-åringen på Lugnet.
Og trønderen hadde ikke prestert på en lengre distanse siden femmilsgullet i Kollen i 2011. Det skulle ikke være mulig.
Men én ting burde historien ha lært oss: Aldri – ALDRI – avskriv Northug.For mesterens kroppsspråk lurte oss alle igjen.
Northug så ikke ut som en vinner siste gang opp Mördarbacken. Stiv og kantete. Uten kraft. Litt satt på spissen; Northug så ikke ut til å være i stand til å fullføre det som var en parodi av et skirenn.
Men etter å ha snakket om snø, vind og dårlige forhold i 49 kilometer, fikk vi en ellevill slutt.
Villdyret var på plass
I den første sprintbakken ved inngangen til stadion slo Northug til igjen. Akkurat som han gjorde på den klassiske sprinten. Northug fosset opp bakken som en gal mann.
Han hentet frem uante krefter, han gravde så dypt ned i kroppen som det er mulig. Noen få personer er i stand til å gjøre det umulige mulig. Petter Northug er en av dem.
Da medaljene skulle deles ut var villdyret på plass.
Selvfølgelig vant han spurten mot Lukas Bauer og Johan Olsson. Han staket fra dem og var i særklasse på oppløpet.
Northugs gull var et resultat av kapasitet, vilje, mental styrke og taktisk klokskap. Ingen evner å takle smerte som han.
Slik skrev mesternes mester seg på ny inn i skihistorien. Han har vunnet 13 VM-gull og to OL-gull, men det spørs om ikke søndagens prestasjon på femmila var den aller største.
Emosjonelt vurderes nok seieren på samme distanse i Oslo i 2011 som større.
Men prestasjonen, og med turbulensen det siste året som bakteppe, skal det en hel del til for å overgå denne søndagen på Lugnet.
Hva nå, Petter?
Nå er VM over. Fire gull var over all forventninger. Vi feirer og vi hyller, men snart kommer de viktige spørsmålene om fremtiden.
Hvilket mål blir det neste for å hente motivasjon?
Klarer han å holde trøkket oppe i treningsarbeidet også i fortsettelsen?
Northug er i enda større grad enn andre avhengig av en gulrot i horisonten. Han må ha et klart mål for å hente ny motivasjon.
Han mistet den etter Oslo-VM. Men etter nedtur og trøbbel fant han motivasjon i Falun-VM.
Nå er det ett års mesterskapsfri før Lahti-VM i 2017. At han tar ett års pause som verdenscupløper og satser på langløp i 2016 er et tenkelig scenario. Da slipper han å signere utøveravtalen som har skapt mye turbulens mellom sponsoren COOP og Norges Skiforbund de to siste årene. Og det å revolusjonere langløp som idrett, kan nok trigge trønderen.
Én ting er i hvert fall sikkert. Fremtidige mesterskap uten trønderen på startstrek er en trist tanke.
Det finnes ingen over ham. Heller ikke ved siden av. Ingen er i nærheten av Petter Northug. Alle andre er bak. Langt bak.