Molde-Rosenborg 1-3

23 kamper uten tap for Rosenborg, det måtte vel et Molde til for å stanse denne rekken. Rosenborg vinner jo aldri i Molde. Det ene gullpoienget skulle de neiggu ikke få!

Men joda. Men det så bra ut for Molde. Og det så ut som om Bjørn Bergmann Sigurdarson måtte til for å sette Moldes seiersplaner ut i livet. Han hadde tenkt å gjøre noe stort denne kvelden.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Islendingen viste sitt høye nivå flere ganger gjennom førsteomgangen. Hans første scoringsforsøk, et teknisk kraftskudd fra 25 meter, var så heftig at RBK-keeper André Hansen nesten ikke fikk opp hendene.Da Sigurdarson prøvde igjen etter en halvtimes tid, var ikke Hansen rask nok. 1-0 til Molde var i tråd med hendelsene.

Molde gikk til fest

Moldenserne hadde den spillegleden og det overskuddet som Rosenborg så ut til å mangle. Det vil være feil å si at RBK var nedslitt etter cupkampen onsdag, for de la ned mye arbeid, men i hvert fall var Molde enda piggere. Nesten uimotståelig pigge, så det ut til. Fulle av seiersvilje.

Vi så det i hver eneste situasjon.

Oppgaven for Rosenborg etter pause var å møte Molde med mer duellkraft, skarpere offensive fremstøt og ikke minst tryggere forsvarsspill mot Molde-spissene Joshua Gatt og Sigurdarson.

Det er ikke slikt man bare kan bestemme seg for, slik Molde fremsto i førsteomgangen.

Ja, nettopp

Men dette var jo Rosenborg. Det som skjedde etter bare tre minutter i andre omgang, var nettopp at Rosenborg fylte opp med flere folk i angrep, mer direktespill — og utligning. Endelig hadde Jonas Svensson kommet seg opp i angrep som han pleier, og pasningen omsatte Mike Jensen i mål.

1-1, og det ene nødvendige gullpoenget var der igjen.

Etter et kvarter var kampen snudd. Et Pål André Helland-innlegg gikk egentlig galt, men etter å ha sprettet innom stangen og to Molde-spillere, lå ballen ledig på målstreken. Christian Gyrkjær var der og puffet inn 2-1, et mål like tullete som det Sandefjord slapp inn i kvartfinalen torsdag.

Men det ligger kvalitet i å utnytte motstanderens tull også.

Hadde lagene byttet drakter nå, kunne vi trodd at det var Rosenborg som hadde en fersk cupkamp å dra på. De fleste duellene gikk i trøndernes favør, og tempoet i Molde-spillet ble effektivt dempet før det ga sjanser. 3-1 ved Mike Jensen, banens aller beste, var helt i orden.

RBK og Røkla

Det skulle være så greit i år. Rosenborg og Molde skulle kjempe om gullet, Odd og Strømsgodset om bronsemedaljene. Resten var «røkla».

Men det var før vi forsto at Odd ikke var stabile nok, og hvordan spillersalg ødela Molde og Godset.

Men Rosenborg da, de solgte jo de også? De slapp faktisk av gårde toppscorer Aleksander Søderlund og spilleopplegger Ole Selnæs. Da må vi spørre: Hvordan kunne de bli så overlegne, like overlegne som i 1995?

Kapteinen til overraskelsen Brann, Vadim Demidov, har svaret. Eliteserien er ekstra dårlig i år. Mye tyder på at det stemmer.

Men av den grunn behøver ikke Rosenborg føle seg mindre verdsatt. De er best i alt.

I år har det heller ikke vært noe mas om at dommerne er på Rosenborgs side. Alle vet at RBK er best - uansett.

Så får heller de andre være så misunnelige de vil. For dette må også huskes: Ingen søkkrik onkel har tømt tusenlapper over Rosenborg. De er blitt størst og mektigst gjennom profesjonelt og godt arbeidet gjennom tre tiår – bare avbrutt av noen flaue år på 2000-tallet da penger fordampet og trenere forsvant nesten like fort som de kom.

Det eneste beklagelige ved RBK-dominansen er de andre klubbenes svakheter.

En ekte fotballegende gjester Aftenpodden Sport. Vi snakker om Rooneys fall, kvinnelandslagets fremtid og en 19 år lang karriere: