— Det var et helvete. Du ser så veldig mye i et asylmottak som en 10-åring ikke skal se, sier 22-åringen.

Han har ikke lyst til å utdype hendelsene, men minnes de vanskelige første årene fra han og familien kom fra Iran hit til landet.

Sadegh Mohajer med det iranske flagget, men nå er unggutten i Norge. Foto: PRIVAT

Desember 2001: Sadegh (8 år) og den fire år eldre søsteren blir rykket opp fra kjente omgivelser i fødelandet, fordi den politisk aktive faren er truet på livet. Familien kommer til Norge. Først på to forskjellige transittmottak, deretter på asylmottak på Rjukan og flere år under vanskelige boforhold. Ungene prøver å finne sin plass i hverdagen, mens de voksne kjemper for fast opphold.Til slutt velger foreldrene å bryte ut, finne seg egne jobber og eget bosted.

— De forholdene og presset som var på asylmottaket mente mor og far at vi ungene ikke hadde godt av. Selv om de da ikke hadde fått oppholdstillatelse, valgte de å foreta seg noe.

Slik går det frem til 2007, da familien blir godkjent og får varig opphold. To år senere går ferden til Oslo.

LES FLERE SPORTSSAKER FRA HELGEN:

Idrett blir redningen

Sadegh liker å være med på idrett. På Rjukan er det noen ildsjeler som ivrer for volleyball og tar imot ham med åpne armer. Som tiåring bli han ivrig i alpinbakken også, og ikke minst god. Derfor bruker unggutten tid på å finne ut om han skal velge vinter— eller sommeridretten da han starter på gymnaset.

Det ender med Wang Toppidrett i Oslo og volleyball. Moren hadde tidligere drevet med volleyball for gøy da de bodde i Iran.

— Jeg nedprioriterte skolen for volleyball, og jeg hadde Iver Horrem som forbilde, sier Sadegh om en av Norges beste utøvere i sanden.

Fikk suksess etter hvert

I 2007 melder den da 14-år gamle spilleren seg som frivillig under den årlige verdenscupturneringen i Stavanger og får se Bjørn Maaseide i aksjon. Det er stort.

Sadegh Mohajer følger drømmene sine og bestemmer seg for å satse.

— Jeg finner ut at jeg kan stå for ganske mye selv. Det nytter ikke å sitte og vente og tro at man skal få alt servert i fanget. Ja, jeg kom fra en annen kultur, men jeg er veldig lærevillig, sier Sadegh oppriktig, før han legger til:

— Det ble mange år i usikkerhet, og én av de tingene jeg sliter med, er når ting blir usikre. Men jeg ville noe, og det gikk etter hvert bra i sandvolleyball.

Han ble tatt ut til U 18-EM og kom inn på juniorlandslaget. I NM ble det bronse i U17-klassen da mesterskapet gikk nettopp på Rjukan, året etter bronse i U19 og deretter sølv i U20. NM-gullet kom i U21, og den første deltagelsen i et VM i samme aldersklasse. U22-EM ga 9.-plass.

— 2015 ble et dårlig år resultatmessig. Mye skjedde i livet mitt, forklarer Sadegh.

— Men likevel ble det året jeg tok størst steg som utøver, ikke minst fordi jeg ble mer bevisst på en rå tenkemåte på banen.

Mistet et familiemedlem

2016 startet brutalt, da han mistet et kjært familiemedlem. Men det ble også året da han opplevde den første seieren i en verdensseriekamp, og det var veldig spesielt da det skjedde.

— Iran hadde verdensserieturnering i februar i år. Jeg og makkeren min Jørn Gamlemoen (26) spilte der i likhet med nettopp Horrem og hans partner Geir Eithun. Det var spesielt å komme tilbake til Iran på turnering, og ikke minst at det ble seier mot Østerrike.

Ble hardhudet i oppveksten

Etter at Sadegh valgte å satse på sandvolleyball, mener han at oppveksten har lært ham til å tåle mye og takle utfordringer.

— Jeg overlevde å bo på asylmottak. Da kan jeg overleve det meste.

Han mener at han ikke hadde klart å stå imot tøffe perioder i kampen, hvis det ikke var for bakgrunnen sin. Sandvolleyball er et mentalt spill. Din indre dialog har mye å si.

På treningsleir med stjernene

I vår har han vært på treningsleir i Gandia i Spania, der sandvolleyballprofilene Vegard Høidalen og Jørre Kjemperud hadde camp. Makker Gamlemoen skrev på sin masteroppgave, men er på plass i nordisk turnering i Danmark som foregår denne helgen. De to møtte hverandre på skolen og har spilt sammen siden 2014. Paret skal deretter i aksjon under norgescupen i Bø 27.–29. mai.

— Målet vårt er å levere toppresultater i Norge og få delta i flere internasjonale turneringer gjennom denne sesongen, sier Sadegh, som har både norsk og iransk pass. Selv om han har fått forespørsel om å spille for Iran, ønsker han å aksle den norske landslagstrøyen som senior.

— Det betyr noe helt spesiell å representere Norge.

Slik hjelper idretten flyktningene

Mange asylmottak i Norge samarbeider med idretten. Norges Idrettsforbund har gjennom sitt Flyktningefond delt ut over fire millioner kroner til organisert aktivitet i idrettslag.

Fondet ble etablert i september i fjor, og det er både beboere på mottak og bosatte i kommunene som får hjelp.

I første søknadsrunde i fjor ønsket 92 idrettslag midler fra Flyktningefondet i størrelsesorden tre millioner kroner. 1,2 millioner ble delt ut. Bare til nå i 2016 har 477 idrettslag søkt om en samlet verdi av ti millioner kroner. Lagene har mottatt 2,7 millioner.

— Pengene brukes til utstyr, transport og kompensasjon for trenere og ledere som stiller opp, sier rådgiver Håvard Øvregård i Norges Idrettsforbund.

— Når flyktninger med barn blir bosatt i en kommune, er det naturlig at barna deltar i idrettsaktivitet der. Idrettens viktige rolle i hverdagsintegreringen er blant annet understreket i regjeringens stortingsmelding om integrering som ble lagt frem 11. mai. Mandag er det høring i Stortinget, sier rådgiver Håvard Øvregård i NIF. Han skal dit sammen med idrettspresident Tom Tvedt, og Per Tøien, leder av politisk avdeling.

Stoppes av økonomi

— For mange barn med innvandrerbakgrunn er økonomi en barrière for deltaking i idretten. Vi vet at barn i familier med dårlig økonomi i mindre grad deltar i idrett, og over halvparten av disse barna har innvandrerbakgrunn, legger han til.

Dette ønsker Norges Idrettsforbund å gjøre noe med. I et samarbeid med flere andre organisasjoner i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge, er det utviklet verktøy for å sette temaet på dagsordenen i idrettslag og andre frivillige organisasjoner. Verktøyet inneholder blant annet flere korte filmer, og skal lanseres 2. juni. Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er blant de organisasjonene som i tillegg til idretten er med i dugnaden.