Manchester City— Real Madrid er mest av alt selvsagt kampen mellom to store klubber med veldig ulik historiei Europa. Men det er også kampen som kan gjenopprette litt av Premier Leagues tapte ære- og en mulig revansje for en respektert manager.

Fotballekspert Lars Tjærnås

Det siste først. Det er knapt noen som har et vondt ord å si om Manchester Citys manager Manuel Pellgrini (foruten Jose Mourinho som har syrlige ord om de fleste). Chileneren er godt likt av veldig mange, respektert av enda flere. 2010 ble han sparket av kveldens motstander etter kun en sesong. Han fikk, som mange andre, oppleve at dette er klubben der «nok aldri blir godt nok». Selv om han insisterer på at han aldri ser bakover er det relativt selvfølgelig at å nå finale nettopp på bekostning av verdens mektigste klubb neppe er noe personlig minus.

Skulle det skje, vil det være å bryte en europeisk forbannelse. Tross hjemlig suksess siste tiåret har de lyseblå aldri klart å knekke koden for å lykkes i Europa. De står med seieren i Cupvinnercupeni 1969/70 som eneste internasjonale triumf. Det ståri sterk kontrast til laget på motsatt halvdel.

Real Madrid har vunnet alt som kan vinnes — mange ganger. De 10 seirene i Champions League/Serievinnercupen har ingen andre maktet.

Den siste kom for to sesonger siden, i en periode som har satt engelsk liga og engelske klubber på sidelinjen.

Etter å ha dominert europeisk fotball over lang tid har engelske klubber spiltannenfiolin de senere sesonger. Seks av siste ti titler i Champions League og Europa League har havnet på spansk jord.

I samme periode har spillere i spanske ligaen «tapetsert pallen» når det har vært nominert til Gullballen eller andre utmerkelser som årets spiller.

Det har vært stadig vanskeligere å finne objektive argumenter for at Premier League fortsatt har vært det mange har ment: Verdens beste liga.

Fotball er følelser- ikke fasit. Uansett hvem som vinner årets Champions League, vil noen fortsatt holde hodet høyt og argumentene enda høyere i akkurat den diskusjonen.

Det er likevel ingen tvil om at en seier for Manchester City vil være en svært kjærkommen gave til engelsk football.

En ting er at en engelsk klubb ville vinne. En annen, og like interessant, vinkling er at klubben som da vinner ikke en gang kjemper i toppen av hjemlig liga i inneværende sesong. Det vil brukes som et manifest på bredden i toppen i ligaen.

Spørsmålet er da: Kan de klare det? Svaret er ja!

De to kvartfinalene mot PSG viste mest av alt et modent lag. For å lykkes i Europa er du nødt til å ha et mangfold å spille på. Du må beherske å kunne «vente ut» en bortekamp ved å bryte rytmen i kampen, opptre forsiktig og med kløkt nok til å ta de riktige kontringene, tette rommene foran eget mål,og være effektiv nok til å sette de få sjansene du får.

Samtidig må du kunne styre en kamp når et kreves. Tvinge motstander bakover, meter for meter ved et trygt pasningsspill, våge å sende fram mange nok spillere til å true ulike rom, og være effektive i gjenvinningsspillet.

De 180 minuttene mot PSG viste et Manchester City som behersket nesten hele det registeret.Det kreves - og mer til - for å passere neste hinder.

I fjor høst minnet det meste om en mislykket sesong for Real Madrid. Rafael Benitez var feil mann på feil sted til feil tid som manager. Stjeneneskinte ikke, og harmonien fraværende. Nå er alt annerledes.

Under ZinedineZidane virker energien, gleden og harmonienå være på plass. Det er imidlertid vel så viktig at de fremste målgjørene er det samme, altså på plass.

Både Karim Benzema og Cristiano Ronaldo har vært tvilsomme md småskader. Rapportene sier at de spiller. Det er ikke viktig. Det er avgjørende.

Cristiano Ronaldos 16 scoringer i årets CL er rekord. Det stopper neppe der.

Det store spørsmålet er om Manchester City finner balansen på hjemmebane mellom å ta nødvendig risiko og å ikke blottlegge seg.

Real Madrid er best i verden på å omstille seg hurtig fra forsvar til angrep. I løpet ev fem sekunder fra ballvinning dypt på egen halvdel vil de kunne få to, tre eller fire spillere så høyt i banen at de skaper sjanser.

SkalCity ha en realistisk mulighet, må de være bedre enn noen gang i gjenvinningsspill og i å ligge så riktig at de hindrer kontringene til Madrid å bli truende.

Det KANgå. I så fall til stor fryd for engelsk football, og til stolthet for Manuel Pellegrini.