Det var vel ikke til å unngå, slik reglene er. John Arne Riise må han stå over to kamper etter utblåsningen under Aalesunds kamp mot Viking (Han kan spille torsdagens kamp mot Lillestrøm siden ankefristen går ut etter dette, red.anm.).Så kan vi alle flire litt, det må være grenser for hvor mange ganger han skal lage bråk, nå kan han ha det så godt.
Det er da den litt vonde smaken dukker opp. Ikke hos så mange, kanskje. For det er jo anerkjent at idrettsfolk skal straffes når de har «skadet idrettens anseelse». Men det er kanskje flere enn meg som heller vil si: Ja, det var dumt, men Riise burde ikke fått annen straff enn den han har påført seg selv.
Riise straffes av NFF etter raseriutbruddet: Føler seg forskjellsbehandlet
Unge og feilfrie
Vi kan vente og kreve alt av våre idrettsfolk. Ikke bare skal de bringe heder til land og klubb, de skal jammen være moralsk feilfrie også.
Ikke banne, ikke kjefte på dommere eller ledere, ikke drikke øl eller Red Bull, ikke reklamere for et bettingselskap, ikke unnskylde et tap, ikke filme seg til straffespark, ikke spise junkfood.
Nei, smile til verden skal de, også når de har tapt. Godta urettferdige dommeravgjørelser, svelge unna utskjelling fra trenere, akseptere karantener og bøter uten å mukke, spise sunt og sove mye, handshake for peace, ikke storme inn i stua uten å ta seg lua.
AaFKs styreleder: - Helt uakseptabel ordbruk
Men alle kan ikke holde sin moralske sti ren i alle situasjoner. Fordi de er mennesker. Ikke alle kan være som Marit Bjørgen. Ja, selv alles moralske forbilde, Rune Bratseth, nå medlem i Norges Fotballforbunds etiske komité, kom i skade for å kalle en dommer feit etter et nederlag.
Noen bør stå opp for de menneskelige. De som blir forbannet når de er presset, de som oppfører seg like dumt som vi andre når det koker.
John Arne Riise var så ilter at han både bannet, sparket i veggen og sa at dommeren var dårlig. Saklig sett var det ingen grunn til det, men hvem kan være saklig hele tiden?
Det var denne anseelsen
Idrettens anseelse er et illeluktende uttrykk, fordi det forvaltes av krefter og personer som selv har mye å svare for.
Hvordan føler den lille fotballspilleren seg i kampen mot fotballøvrigheten?
Riise: - Skværet opp med den frivillige
Han eller hun leser hvordan toppene i det internasjonale fotballforbundet stjeler fra sporten og beriker seg selv, hvordan det norske forbundet lønner sine egne og ansetter sine kompiser, hvordan norske idrettsledere ikke engang vil fortelle hva de bruker idrettens penger på.
Men å dømme folk til karantener og bøter, det kan de. Og den unge utøveren som disse lederne faktisk lever av, må vær så god bøye seg.
Ja, det går en grense
Betyr dette at jeg mener at enhver oppførsel er i orden? Nei, det finnes alltid en grense, som ellers i samfunnet. Det må alltid slås ned på spillere som skader motstandere med vilje.
Og av hensyn til dommerens autoritet, bør det ikke være tillatt å hevde at han er partisk.
Riise: - Jeg legger meg paddeflat
Men dårlig bør man få mene at han er. Hvordan han uttrykker det, må det være opp til klubben å ta seg av det. Slik klubben også er rett instans til å håndheve interne, demokratiske regler om øldrikking, for å hente et ferskt eksempel fra Bergen.
Men når idrettens overdommere straffer unge idrettsutøvere for å ha skadet idrettens anseelse, da er det grunn til å frese. Og kanskje banne og sparke i vegger.
----------------- Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor VIFs snuoperasjon, Riises dommerutskjelling, Barcas kollaps og Deilas ydmykende nedtur er blant temaene: