Jeg er usikker på om vi kan kalle denne seieren for et vendepunkt. Hvis vi ser bort fra poengene og den tidlige scoringen til Birkir Mar Sævarsson var det lite som minnet om et lag som jakter på medalje. De vant få dueller, det var lite bevegelse og fart, og spillet var hakkete og uten flyt. Brann var svake.

Heldigvis for Brann var Sarpsborg enda svakere. Som i mange andre kamper der Østfold-laget er involvert, hadde de mye av banespillet. Men så lenge det er spillere som stadig begår store personlige feil, og så lenge laget er uten målscorere, blir det Adecco på dem neste år.

Statistikksenter Eliteserien:

Vi skal prise oss lykkelige over at nettopp årets dårligste eliteserielag var motstander i denne runden. Det hadde neppe blitt poeng mot et sterkere lag. Det er for mange Brann-spillere som er ute av form. Guastavino virket riktig nok friskere enn på lenge, men så lenge han ikke klarer å score alene med keeper, er vi like langt.

Erik Mjelde fortsetter sin anonyme tilværelse på midten. Hvis det ikke hadde vært for de oransje skoene, hadde vi ikke lagt merke til han. Bajter har tempoproblemer, Bentley er uten selvtillit, og Austin er aldri en trussel foran motstanderens mål.

Samlet sett får vi et lag som slår bemerkelsesverdige mange feilpasninger. Et lag som mangler fart, som mangler kantspill, som mangler gjennombruddshissige midtbanespillere.

Men for all del. Brann tok tre viktige poeng, og poeng og seier gir selvtillit, og kanskje var dette begynnelsen på en ny opptur. Hva tror du?