— Friidretten hadde vært sjanseløs uten privatisering. For oss var det, før Henrik slo gjennom, ingenting som het å være en del av et landslag bortsett fra i de store mesterskapene. Resten av sesongen dreide det seg stort sett om å klare seg selv, uten store felles sponsorer fra klubb eller forbund. Så lenge man stort sett får støtte fra sin egen familie, må man også ha lov til å gjøre ting på sin egen måte. Det innebærer gjerne at man snur ryggen til kollektivet og tanken på å være en del av et lag, sier Gjert Ingebrigtsen til Aftenbladet.
Han er far og trener til Norges kanskje største friidrettsstjerne, 1500-meterspesialisten Henrik Ingebrigtsen. Gjennom sine sønners oppvekst og satsing på langrenn og friidrett, har han og kona Tone Eva stått for mye av den sportslige og økonomiske støtten. Derfor har han vanskelig for å dele Brede Hangeland og Marit Bjørgens tanker og hyllest av den norske idrettsmodellen:
Få som får sjansen
— Jeg ønsker ikke å kritisere Hangeland og Bjørgen, men utspillet deres var ikke mer enn forventet fra den kanten. De vokste opp i en helt annen verden enn mine sønner, og spaserte rett inn i en gullgruve som talenter innen fotball og langrenn. De fikk nok et annet perspektiv på ting fra de var unge, men den tiden er forbi og tankesettet deres er passé. I et ideelt samfunn ville dette selvsagt vært flotte tanker, men for de aller fleste som ønsker å satse på og drive med toppidrett er det et spørsmål om økonomi og muligheten til å få hjulene til å gå rundt. Vår oppfatning av dagens idrettssamfunn stemmer ikke overens med den hverdagen Brede Hangeland og Marit Bjørgen vokste opp i, mener Ingebrigtsen senior.
Bjørgen og Hangeland går til angrep på egoisme og privatisering i idretten
For noen år siden satset Sandnes-utøveren Henrik Ingebrigtsen og hans brødre hardt også i langrennssporet. Siden har de rendyrket talentene sine innen friidrett. Det er ikke tilfeldig.— Det er komplett umulig å komme noen vei i skinorge uten å være en del av landslaget, og der er det svært få som får sjansen, hevder Gjert Ingebrigtsen.
— Fellesskapsfølelsen gjelder kanskje fortsatt for noen idretter, men dessverre har det blitt mer og mer slik at det er hver mann for seg. Får man et skilandslag eller en stor fotballklubb i ryggen er det greit, men slike rammer er det faktisk svært få som har. Dessuten er det store regionale forskjeller når det gjelder hvilke muligheter man har – det opplevde vi blant annet da ungene satset på langrenn, legger han til.
Støtter Northug og Larsåsen
Ingebrigtsen forstår derfor godt alle dem som satser på langrenn på private lag, og han støtter også utøvere som stavjenta Cathrine Larsåsen, som forsøkte å sikre friidrettskarrieren ved å inngå en sponsoravtale med spilleselskapet Unibet:
— Mange hadde ikke hatt muligheten til å drive med ski uten de private lagene. Når det gjelder Petter Northug så synes jeg også hans valg er helt greit. Han fant ny motivasjon ved å gå til et privatlag, og så også økonomiske muligheter for seg selv gjennom å skaffe seg private sponsorer. Dette var hans måte å fortsette karrieren på da han egentlig var lei, og jeg mener at det må være helt opp til den enkelte.
- Men bryter ikke dette med den norske idrettsmodellen og fellesskapsfølelsen?
— Man kan ikke forvente at hver eneste person i dette landet skal ta på seg norsk idrett-hatten i enhver sammenheng. Det bør være våre egne moralske sperrer som avgjør hvilke valg vi tar, og alle bør ha rett til å bestemme over sin egen karriere. Hvem er det ellers som skal sette grensene, spør friidrettstreneren.
- Avskaff monopolet
Gjert Ingebrigtsen har heller ikke mye til overs for det monopolet Norsk Tipping har som spilleselskap i Norge.
Nå kan spillmonopolet falle
— De kunne gjerne lagt ned hele Norsk Tipping for min del. For oss betyr det ikke og har ikke betydd noe som helst. Hvor lenge skal man holde på disse monopolene? Norsk Tipping, Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund er bare redde for konkurranse og ute etter å mele sin egen kake. Tippemidlene har stort sett gått til fotballdrakter og ballbinger, og svært lite til andre utøvere og idrettsgrener som trenger det, mener Gjert Ingebrigtsen.
Tar til motmæle
Det synet deler ikke lederen i Sandnes Idrettslag, Kenny Rettore.
— Spillemidlene har vært ekstremt viktige for norsk idrett, og det er knapt ett eneste idrettslag i Sandnes eller Norge som ikke har blitt realisert ved hjelp av spillemidler fra Norsk Tipping. For oss gjelder det blant annet finansieringen av Sandneshallen (innendørs friidrettsanlegg), Sandnes stadion og de mange lysløypene i kommunen, som også familien Ingebrigtsen nyter godt av, sier Rettore til Aftenbladet.
Han understreker også viktigheten av de mange dugnadstimene som årlig legges ned i alle landets idrettslag.
— Uten alle de frivillige blir det for eksempel ingen friidrettsstevner og dermed ingen arena å konkurrere på. Klubbene dekker dessuten store deler av de startkontingenter, reiseutgifter og treningsleirer som utøverne har, sier Sandnes-lederen.
Larsåsen: - Hvordan skal man ellers overleve?
Toppenes viktige oppgjør