Langrennsdronningen fra Rognes ble kontaktet av den tidligere landslagskapteinen fra Stavanger. Sammen har de skrevet et debattinnlegg hvor de hyller breddeidrettens hverdagshelter. Samtidig tar de sterkt avstand fra idrettsfolks soloraid ut av fellesskapet. Petter Northugs kontrakt med Coop og John Arne Riises avtale med Betsson er eksempler på det.

Vil ditt lag møte Bjørgen og Hangeland? Send oss en liten søknad her!

Vi treffer to av Norges største idrettsprofiler de siste årene på Toppidrettssenteret ved Sognsvann. Begge har passert 30 år. Begge har levd et langt liv i idretten. Begge reflekterer over det de har vært med på.

I innlegget skriver de to idrettskjendisene om det de mener er i ferd med å gå i glemmeboken. Nemlig gleden, frivilligheten, fellesskapet og samholdet ved det å bedrive idrett. Og det kommer fra to som står på toppen. Og ser seg tilbake.

— Når man blir eldre, får man perspektiv på egen idrettskarrière. Og jeg ser på meg selv som en del av noe større enn bare toppidretten. Og Marit, som jeg ikke kjente før dette prosjektet, står for mange av de samme tingene som jeg står for. Vi deler verdisett på veldig mange områder. Det blir mer og mer personfokus, og – som i samfunnet ellers – kan det tyde på mer egoisme også i idretten. Men vi tenker ikke sånn. Det er greit å si fra om at det finnes folk på toppen som forstår det store bildet, sier Brede Hangeland.

Overdrevent fokus på toppen

Mannen med 91 landskamper for Norge gjennom 12 år, ga seg i sommer på landslaget. Nå er det klubbkarrièren i Crystal Palace og Premier League som gjelder. For 33-åringen begynner det å bli noen år siden han snøret på seg Vidar-drakten hjemme i Stavanger. Akkurat som det er noen år siden 34 år gamle Marit Bjørgen var ung og håpefull skiløper i Rognes IL. Det er blitt seks OL- og 12 VM-gull siden den gang.

Men fortsatt kan idrettsopplevelser med vennene fra barndommen trumfe øyeblikk på den internasjonale scenen.

Les hele debattinnlegget her

I sitt debattinnlegg tar duoen et tydelig standpunkt mot privatisering og det å gå solo utenfor fellesskapet.

«I mediene har man et overdrevet fokus på utøverne i toppen, og man glemmer lett både hvor toppidrettsutøverne kommer fra og hvilken betydning grunnfjellet har. Dette leder til en voldsom egenfokusering blant toppidrettsutøverne som forplanter seg til yngre utøvere. Dette bidrar til en privatisering av utøvere og utøvelse på toppnivå, og ordninger hvor fellesskapet ikke lenger finnes. Det er vi to imot.»

- Skal ikke mediene dyrke enerne?

— Tenk så mange som på små og store måter har bidratt til at vi er der vi er i dag. Vi er et produkt av en enorm innsats fra mange. Den veien kan man umulig gå på egen hånd, sier Brede Hangeland.

- Her går dere jo ut mot tidligere lagkamerater som Petter Northug og John Arne Riise?

— Jeg er ikke så opptatt av å heve pekefingeren mot noen. Men idretten har et så viktig samfunnsoppdrag. Og effekten av den måten norsk idrett finansieres gjennom, kan ses i enhver krok rundt om i norske byer og bygder. Derfor synes vi det er viktig at noen profilerte utøvere nå sier ifra om at det er viktig å ivareta den modellen. Det er så viktig å se den sammenhengen mellom topp og bredde. Derfor ønsker vi å kommunisere det, sier Hangeland.

ENGASJERER SEG: Brede Hangeland og Marit Børgen. Foto: DAN P. NEGAARD

— Jeg kunne aldri gått til et privat lag og stått alene og utenfor fellesskapet. Den betydningen det har hatt for meg å ha et lag rundt meg, både som ung og som voksen, har betydd så mye for meg og mine resultater, at det ville jeg ikke vært foruten. Da jeg var ung, hadde jeg mine forbilder som banet vei og bidro til at vi som kom opp kunne satse. Nå er det min tur til å gjøre det samme, sier Bjørgen.- Det blir ikke aktuelt for meg å gjøre noe sånn heller. Det er et valg man må reflektere over. Jeg har vært en del av fellesskapet siden jeg var seks år gammel, og jeg ser ingen grunn til at det skal ta slutt selv om man kommer til topps i idretten. Kanskje er det da man skal være ekstra bevisst på å være en del av det, sier Hangeland.

- Men bredden ser mot toppen, dere ser ned. Er det litt paradoksalt?

— Rognes-idretten, hvor jeg kommer fra, har vært med å utvikle meg til den personen jeg er. Der fikk jeg mine verdier. Gjennom klubben og de frivillige som var med der, sier Marit Bjørgen.

— Man må huske at man har vært kalv selv. Da jeg var på tur opp, var det forbilder som skaffet midler til at jeg kunne være på juniorlandslag. Det må vi ikke glemme, for det er viktig, sier hun.

Bjørgen og Hangeland påpeker i kronikken idrettens samfunnsrolle, at idrett handler om mestring og glede. Om fellesskap, inkludering og integrering.

— Jeg er svært opptatt av folkehelse. Mangel på bevegelse og uheldig kosthold er et økende samfunnsproblem og idrett er et virkemiddel for sunn folkehelse. I det store bildet er det faktisk langt viktigere at folk finner langvarig glede og motivasjon ved å drive idrett, enn at det skapes toppidrettsutøvere. Den norske idrettsmodellen gir rom for både bredde- og toppidrett, den må vi verne om, sier Bjørgen.

- Er det lett å glemme hvor man kommer fra når man lever i toppidretten?

— Det er en fare for at det kan bli det. Jeg tror man skal være obs på det. Det er utrolig lenge siden at jeg spilte i Vidar. Både i tid og opplevelser. Mye har skjedd siden den gang, jeg har vært ekstremt privilegert. Men samtidig har jeg alltid tenkt at det er en sammenheng mellom det som skjedde fra jeg var barn til det jeg har vært med på i voksen alder. Det er langt fra Lassa stadion i Stavanger til Old Trafford, sier Hangeland.

- Hvor mye snakkes det om bredden og hvor man kommer fra, i toppidrettsmiljøet?

— Det kunne vært snakket mye mer om, for det er veldig viktig å ha et bevisst forhold til det. Vi er forbilder, og det er sikkert noen som tenker mer over det enn andre. Å kunne bidra med motivasjon eller råd til unge er viktig. Og det er helt naturlig for meg å tenke på det, sier Bjørgen. - Hva er deres sterkeste idrettsminne?

— Den gleden og samholdet jeg hadde med gjengen i Rognes IL fra jeg var rundt ti år til jeg var 15. Treneren vår trente oss på fritiden, han hadde ikke barn som var med selv, men han var så interessert i å bidra for oss andre. Det samholdet som var der, husker jeg godt, sier Bjørgen.

— Jeg har mange konkrete minner fra karrieren i senere tid. Men da man var barn og ungdom, da alt handlet om glede og samhold, det er et sterkt minne for meg. Den følelsen har jeg også fått noen ganger i min profesjonelle karriere også. Og det er det som er poenget med å drive idrett. Det er det kjekkeste jeg vet. De øyeblikkene av idrettsglede og samhold, som man også kan få i Premier League, det minner meg om tiden i Vidar, sier Hangeland

Forstår ikke kritikken

Nils Marius Otterstad leder ett av de største private langrennslagene i Norge, Team Centric. De har profilert seg som et langløpslag. Anders og Jørgen Aukland har vært de fremste profilene på laget. Han er ikke enig i det Hangeland og Bjørgen skriver.

— Jeg vil gjerne se det dokumentert at den private satsingen i langrenn går ut over bredden og selve grunnfjellet i norsk langrenn, sier Otterstad

— Vi må være litt mer ydmyke, for at det er forskjellige veier til målet, sier han.

At private satsinger innenfor langrennssporten er ødeleggende for idrettens rekruttering, vil han ikke gå med på.

— Jeg forstår ikke kritikken. Flere løpere får muligheten til å satse gjennom de private lagene. For vår del har det ikke handlet om økonomisk overskudd. Idretten har hele tiden stått i fokus for oss, sier Otterstad.

Han viser også til at de private lagene har integrert en breddesatsing og at de også er opptatt av kjerneverdiene i norsk idrett som deltagelse, helse og rekruttering.

— Rekruttering er viktig for oss. Holde interessen oppe for langrenn er viktig for oss. Jeg tror vi har bidratt til at langrennssporten har fått mer omtale de siste årene enn noen gang. Den totale økonomiske kaken er blitt større. Vi er engasjert i bredden og rekrutteringen. Også Petter Northug stiller opp på barneskirenn for å bidra til at sporten vokser, sier Team Centric-lederen.

Han ønsker ikke konflikt med skiforbundet, men mer samarbeid.

— De beste løperne skal være på landslaget. Den saken er grei. De private lagene gir nye muligheter for dem som ikke har nådd opp på landslaget. Dette må jo være en fordel for bredden i norsk langrenn. Under NM på ski sist vinter var flertallet av vinnerne i herreklassen fra private lag, sier Otterstad.

- Petter bidrar

Petter Northugs manager Are Sørum Langås mener Northug på sin måte bidrar til å øke interessen for langrenn. Han vil ikke kommentere om han ser på Marit Bjørgen og Brede Hangelands debattinnlegg som et angrep på den modellen Petter Northug har valgt.

— Jeg har ingen kommentar til at Marit Bjørgen sier dette. Hun får selvfølgelig uttale seg om dette temaet, men jeg kan ikke mene noe spesielt om det, sier Northug-manageren.

Han holder fast på at Petter Northug hadde så sterkt behov for forandring etter mange år på landslaget at han måtte se seg om etter et alternativ for å fortsette karrièren.

— Gjennom det håper vi at Petter bidrar til stor oppmerksomhet rundt norsk idrett og langrenn spesielt, både når det gjelder interesse og talentutvikling, sier Langås.

Mener bredden er viktigst

Betsson er et av selskapene som ofte får gjennomgå i denne sammenhengen. Kim Rud Petersen er talsmann for spillselskapet som samarbeider med blant andre John Arne Riise.

— Vi får daglig henvendelser fra alt fra toppidrettsutøvere til breddeidrettslag med tanke på sponsing. Vi må bare forklare dem at det nå er umulig. For oss er bredden viktigst, det er de som er spillerne våre, sier Petersen.

— Vi har invitert til et spillpolitisk seminar på Malta i oktober og har fått mange flere påmeldinger enn vi trodde på forhånd. Blant annet fra breddeklubber, sier Petersen.