Allerede siste sesong ble han tatt med til OL i Sotsji, på bekostning av Tom Hilde. Selv om troppens yngste ikke fikk delta i konkurransene, fikk hopperen fra Kongsberg stor erfaring i å se et seniormesterskap på nært hold.
Men så var det dette med høydeskrekken, da.
— Jeg er en flyger. Mitt første verdenscuprenn sist vinter, var skiflyvning i Kulm. Jeg hoppet 197, 5 meter. Hadde det ikke vært for høydeskrekken hadde jeg hoppet over 200 meter, opplyser han.
Lysluggen må le av seg selv. Han som har vært en ivrig skihopper fra 2. klasse på skolen, og som prøvde hoppski før det på grunn av at storebroren tok sats, innrømmer at det med høyden er et svakt punkt.
— Jeg ble ofte kalt pingle av min lokale trener, Jan Ottar Andersen. Jeg har en refleks som kommer inn når jeg ser at det går veldig høyt i et hopp. Da setter jeg på «flapsen» og legger meg litt bakpå. Jeg jobber med å takle det, og det er verst i overgangene til større bakker.
Andersen, som hadde ansvaret for Daniel André Tande fra han var 15 til 20 år, bekrefter at dette stemmer.
Trekker seg
— Han har gitt uttrykk for det ganske ofte, men han ble så god sist vinter, og da hoppet han ofte veldig langt. Da kom høydeskrekken litt mer til syne. Han har en egenskap, og det er at han er god til å stå på lange nedslag. Når det går høyt, trekker han seg litt. Jeg opplevde det blant annet da jeg var i japanske Hakuba med ham sist sommer, der det ble 2. og 3. plass. Da gikk det svinhøyt, sier 30-åringen.
Tande forteller at han fortsatt får kroppslige reaksjoner når det går høyt og langt.
-Ja, selvfølgelig. Når det plutselig går et par meter lenger ned til der vi skal ende opp, blir jeg nervøs. Det skjer som oftest nå i litt mer ekstreme «take off». — Har du høydeskrekk ellers også?
— Ja, jeg skulle hjelpe mutter'n med å male vinduskarmer i 2. etasje på huset. Jeg kom halvveis opp på stigen, klamret meg fast, lukket øynene og brukte 10-15 minutter på å komme ned. Hvis jeg sitter i et fly og ser ned, er det ikke noe problem. Er jeg på en høyde sammen med andre, lener jeg meg tilbake hvis de går mot kanten. Da blir det likevekt. Nå jeg går opp trapper og ser oppover samtidig, synker jeg bare lavere og lavere.
Tande prøver å ta tak i problemet, og blir stadig litt flinkere.
Tom Hilde: - Jeg ble først ekstremt lei meg, så ekstremt forbannet
Får dobbelt kick
— Jeg pleier å si at jeg opplever dobbelt adrenalinkick. For det første fordi jeg hopper høyt, men også langt.
— Det er veldig spesielt at en hopper lider av høydeskrekk, men jeg har opplevd det én gang tidligere, forteller landslagstrener Alexander Stöckl.
Han tenker på en hopper han hadde ansvaret for på skiskolen i Stams i Østerrike, før han kom til Norge.
— Lukas Mueller, som er COC-hopper akkurat nå, var helt ferdig da han var i nærheten av en bratt bakke.
Stöckl tror at Tande vil takle utfordringene, og klare å hoppe både høyt og langt til vinteren. Selv er Tande innstilt på å overvinne frykten.
— Ja, for jeg gleder meg veldig til skiflyvning i Vikersund, sier unggutten, som er med i Vikersund Flying Team.
PS: Skihopperne drar på snø torsdag, uansett hvor den måtte være. Sesongåpning i Klingenthal om to uker.
Hoppgutta: Tatovering? Nei, takk!
Fakta
Daniel-André Tande
Født: 24. januar 1994 i Narvik
Klubb: Kongsberg IF og Flying Team Vikersund.
Bosatt: Kongsberg
Meritter: 5. plass (lag) fra junior-VM 2013, jr.-VM-bronse lag 2014. NM-bronse lag 2013, 6. plass individuelt. Tatt ut til vinter-OL 2014, fikk ikke hoppe. 2. og 3.plass fra sommerens Grand Prix. Har 12. plass som beste individuelle plassering i verdenscupen.