FUERTEVENTURA (Aftenposten.no): Ingen på landslaget i skihopping har tatoveringer.

I snart én uke har Norges beste, og noen av verdens beste skihoppere hatt barmarkssamling på Fuerteventura.

Hopperne har trent hardt og samlet sol på kroppen. Olympiatoppen har påvist at vinteridrettsutøvere oftere har lave nivåer av D-vitamin.

Der det i mange idretter er vanlig at én eller flere av de aktive har tatoveringer på kroppen, finnes det ingen tegninger i huden hverken hos de på A-landslaget, unggutten Daniel André Tande som fikk være med på samling, eller de to landslagstrenerne Alexander Stöckl og Magnus Brevig. Tilfeldig?— Skihoppere med dresser på har ikke noen å vise tatoveringer frem til, sier Stöckl.

Mer og mer vanlig

Skiskytter Emil Hegle Svendsen, langrennsløper Simen Østensen, basketballspiller Frank Nyborg, svømmer Sindri Jakobsson, bryter Stig André Berge og bokser Simen Smaadal er blant de mange mannlige toppidrettsutøvere som har valgt tatovering.

I boksesporten er det et image.

— Det er avskrekkende, sier Smaadal, som begynte med en liten tatovering i nakken. Nå er store deler av kroppen markert.

Berge startet med å tatovere de olympiske ringer da han kom med til Beijing-OL i 2008, og han fortsatte da han representerte Norge i London i 2012. Trolig blir Rio neste som skal inn under huden.

Få kvinnelige utøvere gjør det samme, men landslagsroer Tale Fiskerstrand Gjørtz har noen enkle rotak på armen.

Ikke kult for Stjernen

— Vi er ikke tatoveringstyper. For min del har jeg ikke lyst til å ha noe på kroppen som sitter der evig. Det ville ikke vært kult for meg, sier Andreas Stjernen.

Rune Velta mener at folk må få gjøre som de vil, men han er ikke er interessert.

— Ikke noe vondt om de som velger å tatovere seg, men jeg har ikke interesse av å kaste bort penger eller kroppen min på det. Å gjøre noe sånt nå, og sitte med det resten av livet uten å vite hvordan jeg tenker om 20 år, er ikke noe for meg.

Anders Fannemel mener at hopperne ikke har behov for å vise seg frem på den måten

— Noen finner noe de vil ha på kroppen resten av livet, men jeg tenker fremover. Tatovering er veldig personlig for meg.

Heller ikke veteranen Anders Bardal vil ha noe spesielt merke:

— Av gjengen som er her, er ingen opptatt av slike ting. Sånn er det bare. Vi er ikke typene til det.

Tom Hilde forklarer det slik:

— Vi er gjennomtenkte. Hvis jeg hadde tatovert meg som 18-åring, er jeg sikker på at jeg ville hatt noe annet i dag. Det eneste jeg synes man kan tatovere er navnene til barna sine, og jeg har ikke barn foreløpig. Jeg synes det er vanskelig å tatovere inn noe som skal vare livet ut, men jeg har ikke noe imot folk som velger tatoveringer. Mange har kule tatoveringer, men jeg lurer på om de synes det er like kult når de er 50 år.