— Brann har 20 millioner i utgifter på sitt stadion hvert år på grunn av en vanskelig situasjon på anleggssiden, og dermed er egentlig hele fordelen med å ligge i Bergen utliknet, sier Jan Erik Kjerpeseth, administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Brann har cirka 20 millioner kroner i renter, avdrag og kostnader på sin stadion. Til sammenligning har vestlandskollegene Haugesund og Sogndal mye lavere utgifter. Haugesund leier nye Haugesund Stadion av sitt eget stadionselskap for 4 millioner kroner, mens Sogndal i praksis spiller gratis på Fosshaugane Campus.
Haugesund Stadion og Fosshaugane Campus har det til felles at de er sambruksbygg med mye annen næring og virksomhet, noe som skaper inntekter og dermed minsker fotballklubbens andel av utgiftene. Brann har på sin side noen mindre leietakere, men har ikke lykkes i å skape aktivitet utenom kampdag på Stadion.
— Vi har lenge snakket om at dette er en ulempe for oss. Ofte når vi blir sammenlignet med andre klubber er konklusjonen at vi har veldig mye penger, fordi vi har store inntekter. Men man glemmer å se på kostnadene, og hvordan stadionsituasjonen påvirker økonomien, sier Vibeke Johannesen, konstituert daglig leder i Brann.
Sæternes: - Jeg valgte å holde kjeft, og det er det nok en del som er glade for
Vil ikke flytte fra Stadion
Kjerpeseth sier han savner flere tanker om byutvikling rundt Brann Stadion, og peker på at den ene langsiden på Stadion fortsatt ikke er renovert og utnyttet til næringsaktivitet. Sparebanken Vest-direktøren mener også at Brann i et langsiktig perspektiv må vurdere om det er mulig å få til tilstrekkelig annen næringsaktivitet på Stadion slik at en oppnår vesentlig lavere kostnader på anleggssiden.
— Nøkkelen ligger i sambruk av stadion med næringsliv og andre aktører. Lykkes man ikke med dette må man på lengre sikt også være villige til å vurdere andre løsninger enn Brann Stadion. Jeg er usikker på om Brann har det de trenger for fremtiden på Stadion, sier Kjerpeseth.Johannesen i Brann understreker at anleggssituasjonen nå står høyt på dagsorden i klubben. Det er en ressursgruppe i Brann som jobber med spørsmålet om hvordan Brann kan tjene mer penger på Stadion. Spesielt etter nedrykket til 1. divisjon ble situasjonen ekstra vanskelig. Utgiftene til Stadion er permanente, men klubbens inntekter ble mindre på grunn av nedrykket.
— Vi har ikke store nok inntekter i forhold til utgiftene. Jeg er helt enig med Jan Erik (Kjerpeseth) i det. Derfor må vi se på hvilke muligheter vi har. Men vi må ikke glemme at vi har et stort og flott anlegg i dag som vi skal være glade for, sier Johannesen. Hun sier at det ikke er en aktuell problemstilling i Brann å flytte bort fra Stadion.
— Jeg vil ikke gå den veien nå. Først må vi se på hvilke muligheter vi har på Stadion
Brann-kometen ble jekket ned av lagkameratene
Ville bygge på Mindemyren
Kjerpeseth sier han er redd for at Brann jobber så kortsiktig og resultatorientert at de langsiktige perspektivene blir ofret.
— Man må bygge et mer robust reisverk i Brann enn det som er gjort til nå. Skal du gjøre det er anlegget veldig viktig. Det samme gjelder det å bygge organisasjon og en toppidrettskultur med større kompetanse, sier Kjerpeseth.
For rundt 10 år siden, før Brann Stadion ble renovert med en ny langside og sving, pågikk det en debatt i Bergen om ny byarena med fotballen i sentrum. Prosjektet på Mindemyren ble det ledende, men ble av Brann sett på som for lite realistisk å gjennomføre raskt slik klubben ønsket, med snakk om en prislapp på en milliard og plass til 28.000 mennesker. I stedet valgte man å pusse opp Brann Stadion, som altså ligger i et boligområde der det er vanskelig å få til noe særlig næringsaktivitet på grunn av reguleringsplanen.
— Anlegget på Mindemyren falt i god jord hos de fleste, men ikke hos Brann som stemte det ned, sier eiendomsinvestor og Hardball-medlem Hermund Linde, som den gangen sto bak prosjektet på Mindemyren.
Det blir spekulasjoner, men han tror Brann kunne hatt en situasjon som lignet mer på Sogndals og Haugesunds, hadde de gått for et nybygg den gangen.
— Tanken var at kommersielle aktører og leietakere skulle være med på å gi en god økonomi for Brann og alle fasilitetene klubben hadde behov for. Det kunne ha vært en optimal situasjon for Brann, sier Linde.
Brann har rundt 150 millioner kroner i gjeld, med pant i Brann Stadion. Den summen bidrar til at det er vanskelig for klubben å flytte fra Stadion, ettersom en kjøper, må kunne tjene penger, selv om han tar på seg en slik gjeld.— Det er mulig å forsvare et oppkjøp av Brann Stadion, men da snakker du om at det må bygges tre-fire hundre leiligheter. Det blir så stort at man må spise seg inn på idrettsbanene rundt Stadion, noe som er utfordrende politisk, sier Kari Saarisilta, styreformann og markedssjef i Constructa, som driver med eiendomsutvikling.
Sæternes: - Brann er favoritter i Bergen uansett
— Som man reder, ligger man
Haugesund har de siste årene bygget sitt nye stadion til en pris av 150 millioner kroner. Avtroppende daglig leder i FK Haugesund, Asle Skjærstad, mener Kjerpeseths tanker om Branns anleggssituasjon er svært fornuftige.
— Vi har prøvd å gjøre Haugesund Stadion til et sted som er i aktivitet 24/7. Det at det er mye som skjer der, presser leien ned for fotballklubben, sier Skjærstad.
— Hva tenker du om at norske fotballklubber har så ulike forutsetninger når det gjelder stadion?
— Som man reder, ligger man, tenker jeg, sier Skjærstad, og fortsetter.
— Det er utrolig viktig å bygge et fundament for klubben utenom fotballen. Fotballen er ett av de mest spennende produktene å jobbe med i enhver region, men det må til andre inntekter som kan støtte opp under fotballen, sier Skjærstad.
Egil Mundal, daglig leder i Sogndal Fotball, mener det er dårlig ressursutnytting for norsk fotball at Brann ikke er bedre enn de er. Han understreker at han håper Brann tar posisjonen de etter hans mening bør ha i toppen av norsk fotball. Det tror han alle vil tjene på.
— Om Brann må flytte eller utvikle sin egen stadion, vet jeg ikke nok om, men de bør utvikle sitt stadion slik at de får synergieffekter av sambruk på arealet sitt. Jeg tror Brann kan være et lokomotiv for næringsutvikling i en bydel i Bergen, sier Mundal.
Høsten 2014 tok han til orde for at Brann burde jevne Brann Stadion med jorden, og selge tomten til boligformål, for så å bruke pengene fra salget som egenkapital i et nytt stadionprosjekt et annet sted.
Disse to kan bli å se på banen for Brann i mai
Lettere med investorer
Kjerpeseth i Sparebanken Vest tror det er lettere å samle støtte til å bygge Brann etter nedrykket.
— Jeg tror folk nå ser at Bergen trenger et lag i eliteserien, og at vi ikke kan ta det som en selvfølge at vi har det. Det finnes folk i Bergen som er interesserte i å tenke spennende tanker rundt Brann, men rammebetingelsene må være riktige. Det er fullt mulig til å gjøre en hjemmebane for Brann til et plussprosjekt, sier Kjerpeseth.
Dette er Norlings borteformel