Moncton: Norges landslagssjef Even Pellerud håper integreringen av minoritetsjenter i fotballen settes på dagsorden. – Veldig skuffende at ikke integreringen har kommet lenger, synes han.

Landslagssjefen står og ser på en rolig økt etter en ikke altfor overbevisende seier mot Elfenbenskysten.

Han har plukket ut de 23 han mener er i best stand til å forsvare nasjonens ære i Canada. Ingen av dem har minoritetsbakgrunn. Det er vanskelig å klandre Pellerud, han hadde ikke mange å velge blant heller.

Her er det norske laget som startet mot Elfenbenskysten mandag: Bak f.v.: Lisa-Marie Karlseng Utland, keeper Ingrid Hjelmseth, Maria Thorisdottir, Marita Skammelsrud Lund, Solveig Gulbrandsen. Foran f.v.: Lene Mykjåland, Ada Stolsmo Hegerberg, Kristine Minde, Ingrid Schjelderup, Elise Thorsnes og Emilie Bosshard Haavi Foto: Berit Roald / NTB scanpix

— Det er helt åpenbart at det ligger et problem ett eller annet sted i det norske samfunnet når vi ikke har representanter for ulike folkeslag i vårt lag.

Stor forskjell fra Canada

Han er i Canada, landet hvor han selv har bodd i over ti år. I sin tid som kanadisk landslagssjef hadde han en helt annen miks av nasjoner og opprinnelse på laget enn hva tilfellet er i norsk treningsdress. Det var merkelig for Pellerud å komme hjem til Norge og møte en annen virkelighet.

— Det er en oppgave fotballsamfunnet og hele det norske samfunnet bør ta alvorlig. Norge er ikke ledende når det gjelder integrering, dessverre. Det har jeg observert etter å ha vært i Canada i 15 år hvor integreringen går smertefritt. Det gjør den ikke i Norge, sier han.

Aftenposten skrev tirsdag om forskjellen mellom gutter og jenter fra minoritetsmiljøer i norsk fotball.

– Vi har et kritthvitt kvinnelandslag, og et mye mer fargerikt herrelandslag. Vi må erkjenne at vi ikke har lykkes på samme måte som hos guttene, sier Henrik Lunde i Norges Fotballforbund.

Pellerud mener Norge og Canada ikke kan sammenlignes på dette området.

— I Norge snakkes det fortsatt om «våre nye landsmenn» og det gjøres et stort nummer ut av hvor folk kommer fra. Vi har motstand mot å ta imot flyktninger, vi har temaer som var totalt ukjente i Canada. Integrering var en selvfølge, mens det fortsatt er på dagsorden i Norge i 2015. Det opplever jeg som veldig skuffende.

Mister profiler

Hva Fotball-Norge bør gjøre har han ikke reflektert mye over, og sier at man i landslagssjefjobben får et veldig smalt fokus på å velge de beste spillerne. Men han håper på en rask utvikling i integreringen av minoritetsjenter i norsk fotball.

Per-Mathias Høgmo hadde i underkant av ti spillere med minoritetsbakgrunn i herretroppen til kampene mot Sverige og Aserbajdsjan. Pellerud er overbevist om at norsk kvinnefotball går glipp av mange store talenter når rekrutteringen fra en stor del av jentebefolkningen uteblir.

— Det er helt åpenbart at man gjør det. Det er fortsatt mange nye immigranter i Norge. Det kan være at de ikke har vært eksponert for fotball i sitt hjemland, eller at hjemmemiljøet de har i Norge ikke stimulerer til fotballaktivitet for unge jenter.

Fotballen forener

Trine Rønning er Norges kaptein i Canada. Hun skulle gjerne sett lagvenninner med en etnisk bakgrunn som skilte seg fra resten av gjengen.

Stabæk-spilleren er sikker på at det ville vært noen stjerner fra minoritetsmiljøene om de også hadde startet med fotball som femåringer.

Rønning fikk på nært hold se hvilken rolle fotballen kan spille da hun besøkte en jentefestival i Jordan. Norges Fotballforbund samarbeider med det lokale forbundet for å legge til rette for spill i et område med mange flyktninger.

Et av prinsippene er at jenter skal delta på samme linje som gutter. I Jordan møtte Rønning jenter fra Irak, Iran, Syria og Palestina.

— Det gir veldig mye motivasjon når du ser hvordan man klarer å samle så mange forskjellige personer på samme sted om en felles ting. Jeg hadde tolk for tolken som tolket tolken, om du skjønner. Det var persisk, arabisk, norsk og engelsk, men med en gang man kom ut på feltet, så var det 20 jenter som hadde en felles forståelse. Det var rørende å være der, sier hun.

Viktig del av oppveksten

Maren Mjelde synes det er synd at man ikke klarer å nå ut til minoritetsjentene på samme måte som hos guttene. Hun mener en av fotballens største styrker skal være at det er et fellesskap som samler mennesker fra ulike bakgrunner. En glimrende arena for å samles og føle seg inkludert.

Fotballen har en langt større verdi i oppveksten enn bare det sportslige, mener Norges høyreback i VM.

— Det er et veldig bra fellesskap. Du har noe å gå til hver dag, du får venner for livet som man kan stole på og har felles interesser med. Det er trygghet. For min del har det hatt veldig mye å si for hvem jeg er blitt i dag, sier Mjelde.