Bergens Tidende har fått tilgang til et internt referat etter et møte mellom Norsk Tipping (NT) og Kulturdepartementet (KUD) fra januar 2015. På møtet ble det blant annet diskutert å innføre en universell tapsgrense for å unngå et stort forbruk hos enkeltspillere.

«Norsk Tipping er nå i en prosess hvor konsekvenser av ulike maksimumsbeløp per måned vurderes. En tapsgrense på 15.000 kroner per måned vil kunne gi en bunnlinjeeffekt på 100-150 millioner kroner og vil berøre 2000-3000 stortapere», står det i referatet.

I praksis betyr dette to ting. For det første at NT vil tape store penger på en tapsgrense. For det andre at noen «stortapere», som selskapet selv kaller dem, spiller bort enorme pengesummer. De 2000-3000 spillerne taper altså mer enn 15.000 kroner i måneden. Med en grense på 15.000 kroner vil de totalt tape mellom 360 og 540 millioner kroner i året, avhengig om det er 2000 eller 3000 personer.

Les også:

Hvis NT vil tape 100-150 millioner kroner på en tapsgrense på 15.000 kroner i måneden, betyr det at totaltapet til denne gruppen i dag er mellom 460 og 690 millioner kroner i året , viser våre utregninger.

20.000 taper mer enn de bør

– Vi kan ikke bekrefte verken tallene eller regnestykkene du refererer til, men vi vet at cirka 20.000 av kundene våre taper mer enn de bør hos oss. Det er derfor vi ønsker å innføre totalgrensen, sier Anne Marit Sletten, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Tipping.

Selskapet opplyser til at tapsgrensen er konsekvensutredet.

– Den tekniske løsningen er ferdig utviklet og klar til å rulles ut. Grensen er ikke iverksatt ennå, fordi den krever en spilleregelendring som for øyeblikket behandles i Kulturdepartementet, sier Sletten.

Hva tapsgrensen blir, er ikke avklart.

– Dersom totalgrensen for tap innføres, må hver spiller selv sette en individuell grense for hvor mye han/hun kan tape i løpet av en måned. Beløpet kan imidlertid ikke være høyere enn en maksimalgrense, og der har flere beløp vært vurdert i løpet av prosessen. Også maksimalbeløpet vil bli satt av Kulturdepartementet, og vi får ventelig en avklaring på dette samtidig med avgjørelsen om spilleregelendringen, sier Sletten.

Skal forebygge spilleproblemer

Tippeselskapet på Hamar vil tape store pengesummer på en slik grense.Ifølge det interne referatet Bergens Tidende har fått tilgang til, anslår de at bunnlinjeeffekten vil bli et tap på mellom 100-150 millioner kroner dersom grensen blir satt på 15.000 kroner i måneden.

– Det sier seg selv at totalgrensen vil gå ut over bunnlinjen. Hvor mye vil vi først vite når vi vet hvor høy eller lav maksimalgrensen blir, og hvor «hverdagsspilleren» setter sin egen totalgrense. Vi utvikler også en egen løsning for de såkalte tippelagene. Slik det er i dag registreres tippelagene som én spiller, og det kan dermed stå mange personer bak både en høy gevinst og et stort tap, sier Sletten.

– Hva er hovedmålsettingene med å innføre en tapsgrense?

– Å forebygge spilleproblemer. Vi har allerede obligatoriske, selvbestemte grenser på en del av spillene våre. Både egne erfaringer og forskning gir oss dokumentasjon på at tiltaket virker. De aller fleste som må sette en selvbestemt grense, setter den langt lavere enn maksbeløpet. Spillere som aktivt har satt en grense selv, stopper når de har nådd den. De fleste går heller ikke videre og spiller hos andre aktører selv om de får spillestopp i Norsk Tippings kanaler, sier Sletten.

– Først i verden

Kommunikasjonsrådgiveren sier at tapsgrensen på spill er et «stort, omfattende og prioritert tiltak».

– Dersom det blir innført, vil Norsk Tipping være det første spillselskapet i verden som innfører en universalgrense for tap som gjelder på tvers av alle spillene i porteføljen. Vi ønsker å innføre det fordi vi ser at dreiningen mot spill med høyere risiko gjør flere sårbare for å utvikle problematisk spilleatferd. Vårt samfunnsoppdrag er å tilby et ansvarlig og attraktivt spilltilbud der overskuddet går tilbake til samfunnet. Dette overskuddet skal ikke komme fra mennesker som spiller over evne, sier Anne Marit Sletten.

Kulturdepartementet opplyser i en epost at saken er til behandling hos dem.