I debatten om medieavtalen for tv-rettighetene til Tippeligaen, var det lenge stille fra Fotballforbundet. Å ri to hester samtidig er som kjent en krevende øvelse. Erik Loe og Ronny Aasland gjør i Aftenposten 23. februar et forsøk på dette, og som ventet er det ikke overbevisende.

Vi skrev for et par uker siden en kronikk i forsvar av enerettsmodellen i Norge. En modell som sørger for at det kun er Norsk Tipping og Rikstoto som kan tilby og reklamere for lovlig spill i Norge. Fotballforbundets avtale med Discovery Networks innebærer at TV-kanaler som omgår det norske reklameforbudet skal vise Tippeligafotball i perioden 2017-2022. At bettingreklamen opphører i forbindelse med sendingene fra kampene er åpenbart godt nok for NFF, idet Loe og Aasland mener at avtalen bør kopieres, ikke kritiseres.

Deres argumenter for at avtalen bør kopieres er at:

a) Fotballen har sørget for å beskytte Norsk Tipping.

b) Avtalen har sikret hele fotballens viktige aktiviteter.

Hvilke penger vil man ha?

Gjennom den nye medieavtalen er det stengt for bettingreklame før, under og etter kampene, mens det resten av døgnet er fritt frem til å omgå norsk lov. At dette skulle være å beskytte Norsk Tipping og anses som å være et forsvar for enerettsmodellen, må man nok være ansatt i Fotballforbundet for å mene. Vi kan jo spørre oss om Norsk Tipping og Idretts-Norge for øvrig er enige i Fotballforbundets vurdering. Dersom alle særforbund skulle fulgt NFFs oppfordring om å kopiere medieavtalen, ville det vært lite igjen av idrettens solidariske oppslutning om enerettsmodellen. Her faller Loe, Aasland og resten av Fotballforbundet av hesten.

At avtalen isolert sett har sikret fotballens viktige aktiviteter er riktig, slik enhver form for inntekt gjør. Dersom potten hadde vært noe mindre, ville aktivitetsnivået måtte tilpasses rammene, slik tilfellet er for alle andre forbund, eller bedrifter og privatpersoner for den saks skyld. Spørsmålet er hvilke penger man vil ha til å finansiere sin virksomhet.

Faller på sin egen urimelighet

Bakgrunnen for vårt engasjement i debatten om medieavtalen er at en er fotballspiller og en er aktiv i breddefotballen. Det er således mer naturlig for oss å blåse i fløyten når det gjelder Fotballforbundet, enn for eksempel Håndballforbundet.

Brede Hangeland spiller til daglig med bettingselskap som sponsor i Crystal Palace. Slik vil han ikke ha det i Norge. Foto: DIGITALSPORT

Loe og Aasland spør om hvilke tanker jeg (Brede Hangeland) gjør meg om å spille fotball med bettingreklame på drakten, som om det skulle diskvalifisere meg fra å mene noe om dette. Disse tankene deler jeg med glede. Enn så lenge er mitt yrke å være fotballspiller i Premier League. Nå er det slik at samtlige klubber i Premier League har en sponsorrelasjon til et bettingselskap, flere har betting på drakten. Det er nettopp disse engelske tilstandene, det at bettingselskaper blir en maktfaktor både i idrett og samfunn med de sosialpolitiske konsekvenser det vil ha, vi bør søke å forhindre i Norge.

Videre er det slik at man fra midtstopperplass har null påvirkning på klubbens valg av sponsor, til forskjell fra NFF, som i en forhandling om egne TV-rettigheter har sterke kort på hånden. Dette vet Loe og Aasland utmerket godt. Når de deretter ber om etterrettelighet i debatten, faller ønsket på sin egen urimelighet.

For viktig til å gamble med

Når Fotballforbundet startet prosessen med å selge TV-rettighetene til det som enn så lenge heter Tippeligaen, valgte de selv kriterier for anbudskonkurransen. I solidaritet og fellesskap med norsk idrett, kunne NFF krevd at bettingpenger ikke på noen måte skal finansiere norsk fotball.

Eller som et slags minimum krevd at kanaler som ønsker å vise norsk fotball må respektere det norske reklameforbudet. Vi kan ikke se for oss at juristene i konkurransetilsynet ville sett på dette som et urimelig kriterium. NFF gjorde ikke noen av delene, og satte dermed pengene foran moralen.

Denne helgen er det fotballting, og hvorvidt deltakerne der er enige i NFFs vurdering gjenstår å se. I motsetning til herrene Loe og Aasland vil vi altså ikke ta et «bet» her. Enerettsmodellen er for viktig til å gamble med.