— I Bibelen står det ingenting om flaks. Jeg er bare velsignet.

Kim Ojo smiler og rister på hodet når han tenker tilbake på oppveksten sin. Hjembyen, Warri i delstaten Delta i Nigeria, er kjent for høy kriminalitet, kidnappinger og utpressing.

Unge Ojo ble vitne til episoder som preget hans barndom, og ikke minst hans kristne hjerte og sinn.

Som ung gutt beveget Brann-spissen seg i lugubre miljøer, flyktet fra politirazzier og slapp unna skuddvekslinger med livet i behold.

- Spilte for å tjene penger

Vi skrur tiden tilbake til 1997. Den da ni år gamle Ojo har stor interesse for fotballen, men også biljard oppsluker ham og kameratene. Ojo blir meget god i begge deler.

Samtidig går han i kirken hver uke. Det gjør også desperate tyver som ser sitt snitt til å loppe forsvarsløse personer.

— Hvordan kan noen stjele penger fra en som er blind eller handikappet? Jeg fikk vondt av å se dem som tigget, tyvene bare stjal uten at de merket noe. Jeg ble sur da jeg senere så at de røykte, veddet og drakk vekk pengene de stjal, sier Ojo.

Han og kameratene får en idé. Ojo oppsøker byens biljardbuler, steder turister i Nigeria neppe setter sin fot. Uten å fremstå som venner, skulle kompisene hans utfordre tyvene til veddemål. Hvem kan slå Ojo?

— Å nei, ingen visste at vi var venner, da ville de banket oss og tatt pengene tilbake, smiler Ojo.

— Det var helt crazy, egentlig. Plutselig visste alle at jeg var god, jeg var champion og folk ville utfordre meg. I løpet av fire år spilte jeg på mange steder, vi tok taxi til mørke områder og byer jeg aldri hadde vært før. Jeg tapte nesten ikke.

- Hvordan var disse stedene?

— Folk røykte hasj, drakk seg fulle og gjorde mye rart.

- Gambling er vel ikke lovlig?

— Nei, nei. Politiet kom for å sjekke, de kunne også plutselig stå der uten uniform, i sivilt, for å overraske alle. De arresterte folk som gamblet.

- Hva gjorde du?

— Jeg løp ofte vekk derfra. Jeg var jo bare en liten gutt, og mamma hadde ikke penger til å betale meg ut av fengsel. Barn i hjemlandet mitt blir av og til arrestert av politiet, men jeg var aldri redd.

Statistikksenter Eliteserien:

Branns beste i biljard

Ojo har en bror og en søster. Faren døde da Kim var liten. Moren har de fleste Brann-supportere hørt om denne sesongen. BT har tidligere skrevet om hvordan Ojo lurte henne i oppveksten, han skulket skolen for å spille fotball. Fru Ojo ante heller ingenting om gamblingen sønnen deltok i.

Storebroren har vært en viktig støtte. De to brødrene virker ulike.

— Han er svær, sier Ojo og løfter armen i været.

— Vi er egentlig helt forskjellige. Han havner ofte i bråk og de fleste hjemme vet hvem storebroren min er. Når jeg som liten gutt kom på disse biljardstedene, skjønte folk at jeg var lillebroren. Derfor fikk jeg lov til å være der, smiler Ojo.

Kim Ojo spiller biljard på bulene i litt over fire år. Da oppdager en speider fotballtalentet hans og sender 14-åringen videre til Pepsi Academy i hjemlandet, før Lyn importerer ham til Norge i 2008. I Brann har han fått frisket opp ferdighetene på det grønne bordunderlaget. I en internturnering på Stadion i høst har spillere og alle i støtteapparatet kjempet en prestisjefylt kamp om å bli klubbens beste biljardspiller. Finaleklare Ojo er allerede favoritt til tittelen. Han venter på den siste semifinalen mellom keepertrener Dan Riisnes og Kristoffer Larsen.

— Denne turneringen skal jeg vinne. Bjørnar (Holmvik) og Lars (Grorud) var mine største konkurrenter. De er gode, og kan ikke få for mange muligheter. Da må jeg virkelig konsentrere meg. Jeg vurderer å skaffe meg et biljardbord hjemme også, sier Ojo.

Søndag kan han også vinne en finale. Mot Aalesund på Ullevaal.