Årets «Deadline Day» føyde seg inn i rekken av tilsvarende siste dager av vintervinduet. Det aller mest interessante var alt som aldri skjedde.31. januar 2011 forsvant en ung spansk spiss fra Liverpool til Londons vestkant. Prislappen på Fernando Torres var på svimlende 440 millioner norske kroner før han senere ble en mislykket investering for Chelsea.
Tallene forteller minst to sannheter om overganger i fotball: De inneholder summer ingen normale mennesker kan forholde seg til med fornuften i behold — og de blir aldri dyrere enn i overgangsvinduets siste dag midtveis i sesongen.
Deadline day: Få full oversikt over alle overgangene i Premier League
Van Persie-overgang skapte storm
Det siste har en enkel forklaring. Ingen store klubber selger store spillere til andre store klubber midt i sesongen med mindre de får et tilbud som er umulig å si nei til. Selv ikke da gjør de det uten å tenke seg om tre og fire ganger først.
Da Arsène Wenger solgte Robin van Persie til Manchester United (riktig nok om sommeren) ble det storm med orkan i kastene. Én ting var å svekke eget lag, minst like alvorlig var det å styrke den aller største rivalen så langt i årtusenet.
Det er neppe å spekulere for heftig at denne episoden satt langt framme hos franskmannen da samme klubb nå ønsket å hente Mathieu Debuchy. Backen endte ikke på Old Trafford, naturlig nok. Du styrker ikke en konkurrent i samme liga drøyt midtveis i sesongen hvis du på en eller annen fornuftig måte kan unngå det.
Fenomenale selgere
Derfor ser vi knapt overganger mellom klubber som konkurrerer om samme plass i hierarkiet. Et slags unntak er det når Crystal Palace signerer klubbløse Emmanuel Adebayor, som i fjor falt i unåde med Tottenham. Mest av alt feiret de trolig med boblevann og ballonger på White Hart Lane da de i fjor kvittet seg med togoleseren.
Tottenham er ellers det beste eksempelet på at en vinner av Deadline Day kan være alt annet enn en klubb som bruker store penger.
Spurs og Daniel Levy er ganske enkelt fenomenale selgere. En ting er Adebayor, en annen ting er å få nesten 150 millioner norske kroner for Andros Townsend, en spiller som falt i unåde og ikke har prestert på lenge.
Det er mulig å få fordi noen klubber alltid har prestert langt svakere enn de selv hadde forventet— fordi nedrykk er svindyrt, og fordi de derfor er mer enn villige til å åpne lommeboka.
Bekreftet: Guardiola tar over Manchester City til sommeren
Denne klubben er mest styrket
De fire klubbene fra plass 16 til 19 på tabellen er de som har hentet flest spillere. Tilfeldig? Selvsagt ikke. Forskjellen på å overleve i PL eller rykke ned er «tre kvart statsbudsjett». Premier League er ganske enkelt for økonomisk lønnsomt til at noen tar sjansen på å ikke forsøke det aller meste for å holde seg oppe.
Newcastle er det beste eksempelet. De betaler det det koster å overleve i Premier League. Kjøpene av Townsend, Jonjo Shelvey, spennende og hurtige Henri Saivet og ikke minst Seydou Doumbia , som har vist egenskaper som naturlig målscorer over tid, gjør at «Magpies» utvilsomt er klubben som på papiret er aller mest styrket. Den beste overgangen står de imidlertid ikke for.
Når Porto selger Gianelli Imbula til Stoke sier det alt om Premier Leagues overlegne posisjon økonomisk. Det er en spiller som burde vært attraktiv for 99 prosent av alle klubbene i verden, og som absolutt har alle forutsetninger for å være den beste overgangen til øya. Fysisk kraft, voldsomt driv med ball og samtidig følsom ferdighet er noen av kjennetegnene.
En annen overgang som må få stempel som «røverkjøp» er Charlie Austin til Southampton. En ting er å hente spillere midtveis i sesongen fra andre ligaer. De skal tilpasses nytt land, ny liga og med nye med spillere. Austin har dokumentert at han kan score haugevis med mål i samme liga for et svakere lag. Han startet typisk nok sin nye klubbkarriere med å senke Manchester United og Louis van Gaal på Old Trafford.
Blir Deadline Day avgjørende?
Blir Deadline Day avgjørende for toppstriden til slutt? Det mest nærliggende er å svare nei, fordi det i så stor grad er status quo blant topplagene. Det er likevel ikke hele sannheten. Det handler også om hvem som helst burde kommet styrket ut av vinduet.
Min påstand er at Manchester City mer enn fremste tittelrival Arsenal tåler et vindu der utgangen ble at stallen er omtrent den samme. Det begrunner jeg med dybde i troppen. Topplaget som på papiret handlet klokest var Leicester som har handlet inn gode spillere, men samtidig spillere som trolig tåler å sitte på benk uten å sutre og sånn sett ikke rokker ved den finstemte balansen i årets gigantiske overraskelse. De er nærmere å ende topp fire ved sesongslutt nå enn før vinduet ble lukket, også fordi rivaler som Manchester United og Tottenham ikke gjorde noe vesentlig for å styrke seg.
Det aller viktigste dette vinduet vil likevel trolig vise seg ikke å handle om en spiller.
Det er all grunn til å tro at Manchester City under Pep Guardiola vil bli klubben alle vil måtte strekke seg etter.
Sånn sett fikk også denne vinterens overgangsvindu sin store signering.
Disse sportssakene leses av mange i dag:
Murtaza (5) laget Messi-drakt av plastpose - nå får han møte idolet sitt
Sportssjefen etter kritikken: - De involverte var oppriktig lei seg
Hør Aftenpodden Sport: