Philadelphia, februar 1996: Verdens beste sjakkspiller Garry Kasparov sitter i kjent positur: Med hendene på hver sin side av ansiktet, og øynene stirrende mot sjakkbrikkene foran ham. Men det er ikke Anatolij Karpov, Nigel Short, Viswanathan Anand, eller noen av de andre av sjakkgeniene som sitter på den andre siden av bordet.

Der sitter dataingenøren Chung-Jen Tan.

Garry Kasparov er regnet som en av tidenes beste sjakkspillere, og var ikke vant til å tape i sin storhetstid. Her slår han ut med armene etter å ha blitt knust i et parti mot sjakkcomputeren Deep Blue. Foto: AP

Mot slutten av 90-tallet var kamper mellom sjakkgenier og sjakkdatamaskiner gjenstad for stor interesse. I Philadelphia 1996 vant Kasparov 4-2 over IBM-maskinen Deep Blue. Året etter vant imidlertid Deep Blue en omkamp i New York. Det var et bittert nederlag for Kasparov, og et prestisjetungt gjennombrudd for dataindustrien.Bergens Tidende skrev tittelen «Mennesket sjakk matt»

— Man snakket om at sjakk ikke var interessant lenger, siden computerne var blitt bedre, minnes NRK-ekspert Torstein Bae.

Startet eget mesterskap

På sikt skulle imidlertid ikke Kasparovs tap føre til en ødeleggende identitetskrise for sjakken. Det er knyttet enorme forventninger til VM-kampen mellom Magnus Carlsen og Viswanathan Anand, selv om ingen av dem kan måle seg med de beste sjakkcomputerne.

— Det er en grunn til at du ikke ser store kamper mellom Carlsen og Stockfish (sjakkcomputer, journ. anm.), sier Martin Thoresen syrlig.

Han er mannen bak det uoffisielle verdensmesterskapet for sjakkcomputere (TCEC - Thoresen Chess Engines Competition), som nå er inne i sin syvende sesong. Forrige sesong var det Stockfish-programvaren som vant finalen mot Komodo 7x.

— Noen partier fra turneringen har vært helt fantastiske. Folk chatter på nett, og skjønner ingenting av det som skjer på brettet, sier Thoresen.

Programvarefeilen som fintet ut Kasparov

Da Kasparov spilte omkamp mot en forbedret versjon av Deep Blue i 1997, vant russeren det første partiet etter at maskinen gjorde en merkelig feil etter 44 trekk.

Publikum følger spent med på TV-skjermene i New York, da Kasparov spilte mot Deep Blue i 1997. Foto: AP

I dokumentaren «The Man vs The Machine» kommer det imidlertid frem at Kasparov ble besatt av Deep Blues feiltrekk. Han bestemte seg for at den eneste mulige forklaringen var at trekket vitnet om at maskinen hadde sett lengre frem enn han trodde den var i stand til.Det bekymret Kasparov såpass at han ble mindre aggressiv i de påfølgende kampen. Han vant ingen av dem.

Det ironiske var at feiltrekket kun hadde vært en programvarefeil. Trekket som hadde summet rundt i Kasparovs geniale sjakkhjerne hadde rett og slett ingen sjakkfaglig forklaring. Historien berører det Martin Thoresen er den viktigste forskjellen mellom sjakkspillere og sjakkcomputere

— Jeg tror det største problemet er det psykologiske aspektet. Datamaskiner kommer ikke i tidsnød, mens menneskene svetter og vrir seg i stolen.

- Små justeringer

Thoresen anslår at sjakkprogrammene nådde et slags gjennombrudd rett etter årtusenskiftet. Da klarte ikke menneskene lenger å holde følge.

I stedet er det dataprogrammene som nå barker sammen, blant annet i Thoresens turnering.

— Å lage et godt sjakkprogram krever veldig høy kunnskap om programmering. I tillegg hjelper din egen sjakkstyrke veldig.

— Det første man må gjøre er å få sjakkbrikkene til å følge reglene. I tillegg defineres programmene av alle reglene som er satt opp. Her gjøres det hele tiden små justeringer, for eksempel kan det være hensiktmessig å endre på hvordan bønder nær syvenderaden oppfører seg, forklarer Thoresen.

Slike beslutninger tas på bakgrunn av databaser som inneholder tusenvis av sjakkpartier. I disse dager er det Stockfish som regnes som det beste sjakkprogrammet. Stockfish beseiret Komodo 7x i fjorårets finale.

- Anand prøver å finne knusende trekk

Men mens datamaskinene var Kasparovs store konkurrenter på slutten av 90-tallet, er de viktige hjelpemidler for dagens sjakkelite. Både Anand og Carlsen har team av sjakkyndige som ser etter løsninger i de forskjellige progrsammene.

— Det er ofte åpningene man studerer, og særlig åpninger de man skal møte har brukt tidligere, sier Torstein Bae.

— Carlsens team prøve å bruke supercomputere til å finne nye veldig sterke trekk, som Anand ikke har tenkt på. Dersom Anand da gjentar en åpning, kan Magnus ha noe klart.

Viswanathan Anand begraver seg trolig i sjakkcomputerne i disse dager, for å finne feil i Magnus Carlsens spill. Her avbildes Anand under fjorårets VM i Chennai. Foto: AP

Når spillerne går gjennom åpninger, ser de altså etter hva programmene mener er det beste trekket i en viss stilling.Bae, som selv har tittelen internasjonal mester (IM), tror Anand bruker maskinene mer enn sin norske motstander.

— Anand er veldig sterk på dette, og prøver å finne nye, fullstendig knusende trekk.

Researchen spillere som Anand gjør i sjakkprogrammene bærer sjelden frukter umiddelbart. Sjakkeksperten forteller at enkelte trekk kan ligge i bakhodet i fem år før de blir brukt til å avgjøre et parti.

— Det er viktig for Magnus å være uforutsigbar, å ikke spille åpninger han har brukt før. Da er det ikke sikkert at Anand har et kanontrekk på lager.

Kampene i det uoffisielle verdensmesterskapet for sjakkcomputere (TCEC) kan følges her.