Fire nigerianske guttunger kom til Norge for å gå på skole, spille fotball og bo sammen. I går forsvant de to siste.

August 2004 oppførte seg fint. Høstsola varmet. John Obi Mikel, Chinedu "Edu" Obasi Ogbuke, Ezekiel "Easy" Bala og Emmanuel "Manu" Sarki fikk en myk start på sitt nye liv i Norge. De likte den romslige og koselige leiligheten innerst i Fagertunveien utenfor Bekkestua. Biljardbord midt i stua. Fotballspill på kjøkkenet. TV. Video. Stereoanlegg. Ting så bra ut.

Guttene kom til Oslo sammen med en landsmann som kalte seg "onkel". Onkels egentlige navn var John Shittu, og yrket hans var fotballagent, men da var det ikke så viktig. Sammen ble de enige om at skolen de skulle gå på, Norges Toppidrettsgymnas (NTG) også virket fin. At de måtte trene to ganger om dagen, at den første økten måtte skje så tidlig som halv ni om morgenen og at de burde spise annen frokost enn cornflakes var også ting de vente seg til.

— De fire var blide og smilende, prosjektet vårt fungerte som "f. . .", de blomstret som personer, og vi fikk et fantastisk løft ved å ha dem her. Det var i ferd med å bli en solskinnshistorie, sier skolens fotballsjef, Rolf-Magne Walstad.

Ni måneder senere, midt i en kald og vindfull mai, står Aftenposten utenfor et tomt kollektiv. Gardinene er trukket for i stuen. Soveromsvinduene er dekket av søppelsekker og laken, for å holde den hardeste morgensolen unna. Ingen av de nigerianske guttungene som kom til Norge for å gå sporadisk på skole og spille mye fotball er her.

Lyn, Lyn, Lyn. Lyn tok raskt æren for oppdagelsen av Mikel, Ogbuke, Bala og Sarki. Klubben tok også æren for å ha nedkjempet papirmøllene og fått dem inn i Norge. Ja, at det var Atle Brynestads Lyn som betalte for dem, var det heller aldri noen tvil om.

Andre visste bedre. Rolf-Magne Walstad, for eksempel. Han styrte en konto som ble fylt opp med 1 866 500 kroner over to avdrag.

Pengene kom ikke fra Lyn. Kontoen ble døpt "Profile". Det var ikke helt tilfeldig. Navnet er det samme som selskapet til den norske agenten Rune Hauge.

Hauge var den som betalte for guttene så lenge de var amatører - på oppdrag fra det engelske firmaet Sport Entertainment and Media Group (SEM), der blant andre "onkel" Shittu jobber som agent. Fra kontoen "Profile" ble det tatt ut penger slik at de kunne bo bra, spise godt, reise med bussen, få privatlærer i norsk og engelsk, opprette norsk bankforbindelse og få mobiltelefoner som virket. Og da høsten ble guffen og de afrikanske guttene begynte å fryse, var det pengene fra kontoen "Profile" som sørget for at de fikk ordentlig varme dynejakker.

Aftenposten besøkte dem i leiligheten i Fagertunveien da vinteren begynte å slippe taket. Sarki var allerede borte. Da var det ikke dramatisk. Nå mener Lyn at Chelsea holder ham i London mot hans vilje.

John Obi Mikel, besøkets hovedperson, tok imot i den overopphetede stuen i boksershorts og singlet. Bala lå og sov. Ogbuke fulgte sånn passe interessert med på intervjuet. Vi snakket om fotball, musikk, spill og jenter, om hjemlengsel, livet i Nigeria, snø og norsk "gampefotball", og ikke et eneste sekund i løpet av den timelange praten ringte varselbjellene og antydet hva Mikel ville bli innblandet i bare fire uker senere.

Til Tyskland. Sarki var den første som forlot kåken. Han sto frem på norsk TV forleden, og ga overhodet ikke inntrykk av at han blir holdt i England mot sin vilje. Så forsvant Mikel, stjernen av de fire. Natt til 12. mai ble han bare borte, sammen med John Shittu. Først fortalte ryktene at han var i en bil på vei mot Tyskland. Han dukket opp i England, han også, hos SEM.

I dagene etter kunne man merke at de to som måtte være igjen, Ogbuke og Bala, ikke hadde det spesielt bra.

— Jeg sover ikke lenger. Jeg er redd. Vi snakker ikke med hverandre i leiligheten lenger. Vi sitter bare og ser på hverandre, fortalte Ogbuke Aftenposten i forrige uke.

I går morges kom spillernes lagkamerat Johan Dahlin til Fagertunveien for å hente de to. Ingen svarte da han ringte på. "Edu"og "Easy" var borte. Dahlin dro på Lyn-treningen og meldte fra.

— De skulle ha vært her. De er vel blitt hentet, de også, sa trener Henning Berg tørt.

Senere i går ble det meldt at de to hadde reist ut av landet for å slutte seg til Nigerias U-landslag, ni dager før avtalt tid, og uten å si ett eneste ord til Lyn. Trolig var sannheten at de hadde reist til London, til sine to tidligere samboere. Det ville neppe ha skjedd om ikke klubben hadde vært i konflikt med SEM, Shittu og Rune Hauges Profile.

- Vil si "ha det"

— Det er trist, for vi mangler fire blide gutter rundt oss. Hvis det viser seg at de ikke ønsker å være mer i Norge, så har jeg i hvert fall et sterkt ønske om å få se dem igjen, si "ha det" til dem og takke for samarbeidet. Det kommer herfra, sier Rolf-Magne Walstad - og klapper seg på hjertet.

Han mener at John Obi Mikel var den samme gode gutten som han alltid hadde vært i dagene etter at han signerte for Manchester United 29. april, syv dager etter sin 18-årsdag. Det samme inntrykket har Aftenposten. Spilleren fortalte at han hadde fått seg kjæreste på NTG, og kamerat Ogbuke ba oss smilende om å sette bokstavene "SSS" bak navnet hans dersom vi skulle trykke det i avisen.

— Det står for singel, still searching, sa han.

Fire dager ut i mai kom "onkel" Shittu til Norge, og tok inn i Fagertunveien. Det skjedde noe i kollektivet da. Walstad sier at det var vanskelig å få snakke med John Obi Mikel, for John Shittu var aldri mer enn ett skritt unna. Men han vil ikke spekulere i hva som kan ha skjedd.

Det eneste han vet er at kollektivet er tomt, at de nesten 900 000 kronene som fortsatt er igjen på kontoen "Profile" trolig må sendes tilbake, at det kan gå en stund før Norges Toppidrettsgymnas tør satse på afrikanske unggutter igjen.