Det første først. Da Per-Mathias Høgmo overtok var det med intensjon om å endre spillestil. Det øvde vi på lenge, helt til siste test før kvaliken startet. Da endret vi tilbake til en strategi med mindre risiko. Det var til å forstå, sett i lys av at vi møtte Italia i første kamp. Nå må forsiktighet legges i en skuff og nøkkelen vris om.

Landslagssjefen kan advare om Malta så mye han vil. Dette er en nasjon som presterte å tape mot Gibraltar tidligere i år. At de gjorde mer enn godkjent innsats borte mot Kroatia får være. Skal vi være engstelige for Malta kan vi glemme alle intensjoner om å styre fotballkamper i overskuelig framtid.

Høyt press

Derfor tar jeg for gitt at vi spiller 4-4-2, at vi setter opp et lag med de beste offensive spillerne vi har i rollene fremst i banen. Det er like selvfølgelig at vi presser høyt, starter kampen med å «glefse malteserne i låret», og tar kommando. Samtidig skal vi være dristige i det offensive spillet, og sende mange spillere foran ball.

Mot gruppas svakeste lag er vi nødt til å se det vi har terpet på under første tiden med Høgmo. Litt enkelt forklart handler det om å spille pasninger fremover uten at det går for fort for oss selv, eller for sakte for motstanderen. Er vi tålmodige rekker vi å få mange spillere høyt i banen. Er vi for omstendelige rekker motstander å få sine spillere på riktig plass til riktig tid.

Jevngode spillere

Vi har en tropp med mange jevngode spillere og få klare førstevalg. Det er ofte en ulempe. Nesten alle vinnende lag har et klart hierarki. Med to kamper i løpet av tre dager kan det likevel gi oss en fordel.

Høgmo har en mulighet til å skifte flere spillere fra Malta til kampen mot Bulgaria uten at vi svekkes. Den siste kampen blir trolig tøffere og krever litt andre typer og litt annen balanse. Mot Malta håper jeg Høgmo tar sjansen på å bruke mange lettbente og kreative spillere sammen.

Ørjan Nyland er selvskreven i mål. Omar Elabdellaoui det samme som høyre back. Selv om Håvard Nordtveit spiller lite for klubblaget er det dumt å skifte et stopperpar i posisjoner der det har vært skiftet mye. Vi trenger venstrebente Per Egil Flo mot et lag som forsvarer seg dypt. Sentralt må vi ha to spillere som kan dekke rom og vinne ball. At vi skal være offensive betyr ikke at vi skal være naive. Per Ciljan Skjelbred og Stefan Johansen bør få jobben, så får Alexander Tettey spares til kampen mot Bulgaria, der Skjelbred bør spiller kant.

«Barne-tv på kveldstid»

På kantene nå mener jeg det er tid for «Barne-tv på kveldstid». Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard bør starte. Sistnevnte er med fordi han er god nok, ikke for å lære. Vi har ikke spillere som er bedre hvis kampbildet blir som jeg forventer. De to skal gå inn i banen der de enten kan avslutte selv, eller spille gjennom spissene våre.

Tarik Elyounoussi har ikke prestert godt på landslaget på en god stund. Vi er likevel ikke i en posisjon der vi kan utelate en som scorer jevnlig i Bundesliga. Han bør starte sammen med Joshua King. Vi trenger sistnevntes styrke i luften mot et lag som gir lite rom langs bakken.

Det vi trenger mest er likevel et norsk lag som våger, mestrer — og vinner.