LILLESTRØM (Aftenposten): 23-åringen fra Furuset i Oslo har vært blant de beste i årets eliteserie. Det ble seriegull med Molde og nå landslagsplass under Per-Mathias Høgmo. Den perfekte oppreisningen etter nedturen i Rotterdam.

— For å si det sånn: Den reisen jeg har tatt, har lært meg mye. Fra juniorlaget i Vålerenga til seriegullet i Molde. Jeg har ikke angret på noe. Men det har vært noen tøffe perioder underveis, sier Harmeet Singh.

Han var med på å sikre Moldes tredje seriegull på fire år da laget snudde og slo Viking 2–1 i Stavanger lørdag. Men historien kunne vært annerledes. For på vei fra Rotterdam og Feyenoord til Molde i vinter fikk han kalde føtter. Han ba agenten stoppe overgangen. Han var redd for ensomheten på et lite sted som Molde. Men bygutten ombestemte seg.

— Det har jeg ikke angret ett sekund på. Nå trives jeg veldig godt i Molde. Og jeg trives med å spille under Tor Ole Skullerud. Han har jeg jobbet med siden jeg var 15 år, og jeg kjenner ham godt, sier Singh.

Gjorde Klanen sint

Våren 2008 debuterte Singh for Vålerengas A-lag. Totalt ble det 102 kamper under Martin Andresens ledelse. Men da Singh ikke ville forlenge kontrakten i 2012, ble han plassert på den iskalde innbytterbenken som takk. Den ambisiøse og seriøse unggutten ville videre.

— Jeg trengte nye utfordringer, sier Singh.

Da overgangen til nederlandske Feyenoord ble klar sommeren 2012 var det mange rundt Vålerenga som talte med spisse tunger.

— Vålerenga brukte ti år på å utvikle Harmeet Singh. Alt han la igjen, var en brukt shorts og to kroner og femti øre, sa Klanen-talsmann Christian Kjellsen før Singhs nye klubb Molde tok imot Vålerenga til serieåpning i vår.

Mange mente Singh ikke tenkte på VIF og lot klubben kun sitte igjen med småpenger da overgangspapirene ble signert.

Om det var en slags skjebnens ironi, er umulig å si. Men oppholdet i Feyenoord ble ikke som den da 21 år gamle Singh drømte om.

— Jeg dro til Nederland for å utvikle meg og for å spille fotball. Men jeg fikk ikke spille. Jeg satt på benken, andre ganger på tribunen. Jeg har alltid vært en tålmodig person, jeg vet at ting kan ta litt tid. Derfor er det viktig å stå på og jobbe hardt og aldri gi seg. Det er jeg flink til. Det har jeg alltid vært. Men det gikk noen tanker gjennom hodet mitt under tiden i Feyenoord. Jeg vokste mye på det som skjedde der. Jeg lærte så mye, sier Singh.

Sto opp midt på natten

Etter U21-EM i Israel i fjor sommer fikk Singh løfter om spilletid. Feyenoord ville heller ikke slippe Singh da. Men Oslo-gutten fortsatte å varme innbytterbenken. Til slutt fikk han nok.

— Man vil jo spille, man ønsker å bidra for laget, man vil utvikle seg. Derfor trente jeg mye. Ofte mye hardere enn de andre på laget. For å hele tiden være klar. Jeg har aldri trent så mye som da jeg var i Nederland. Jeg sto opp midt på natten for å trene. Jeg følte jeg måtte det ettersom jeg ikke fikk spille. I blokken jeg bodde i, var det et treningsstudio. Jeg løp intervaller, jeg trente styrke og koordinasjon. På natten. For å klare å hevde meg på trening, trente jeg ekstra. Og for å være klar når jeg skulle til en ny klubb. Jeg er helt overbevist om at tiden i Nederland gjorde meg til en bedre spiller. Det har jeg demonstrert denne sesongen, sier Singh.

— Jeg prøvde å være positiv hele tiden. Men det er ikke alltid like lett, sier 23-åringen.

- Har fotballivet blitt som du så for deg da du slo gjennom i Vålerenga?

— Mitt første mål var å komme på A-laget der. Det ble sagt at kun én en av 100 spillere klarte det. Jeg var helt klar på at jeg skulle dit. Jeg tror vi var seks spillere som klarte det. Så ble jeg fast på laget, og da følte jeg at jeg ville videre. Timingen på overgangen til Nederland var rett. Men i fotball, som i livet ellers, vet man aldri hva som skjer. Motgangen kan komme helt plutselig. Min beste erfaring som spiller fikk jeg i Nederland, til tross for at jeg ikke spilte. Men etter hvert følte jeg at jeg måtte bruke de erfaringene jeg tilegnet meg der. Så å komme hjem og vinne serien med Molde var en befrielse. Jeg er ydmyk og takknemlig over at jeg fikk sjansen. Jeg vet hvor langt nede jeg har vært og hvor hardt jeg har jobbet for dette.

Da han bestemte seg for å forlate Feyenoord, sto det mellom å fortsette i utlandet eller vende hjem. Strømsgodset og Molde var klubbene i Norge som sto klare.

— «Toro» (Tor Ole Skullerud) ringte meg etter landslagsturen til Abu Dhabi i vinter. Han fortalte hvordan han tenkte, hvordan han ville bruke meg og hva han så for seg. Jeg hadde lyst til å jobbe med ham. Det viktigste for meg var å bli satset på. Resten er opp til meg selv. Tillit er noe man gjør seg fortjent til. «Toro» var tydelig på rollen han ville jeg skulle ha. Men jeg måtte fylle den selv og ta den muligheten jeg fikk. Det føler jeg at jeg har klart, sier Singh.

Om han får spille mot Malta fredag eller Bulgaria mandag, er det kun landslagstrener Per-Mathias Høgmo som vet. Men Harmeet Singh føler han har slått tilbake mot dem som buet og godtet seg da karrièren ble satt på vent.

— Jeg er ikke redd for å reise ut igjen hvis det skulle bli aktuelt en gang. Jeg er klar for nye eventyr. Men nå trives jeg i Molde.