BRANN STADION (bt.no): Jonas Grønner ble født da Norge fremdeles var i OL-rus våren 1994. Likevel startet han søndag i midtforsvaret da Brann slo Molde.
— Det var gøy i dag, sier Grønner.
Ikke akkurat sprengstoff han serverer i pressesonen etter kampen, nei.
— Det var bare synd at jeg gikk glipp av de to siste målene, sier Grønner.
Han kan berolige alle som fryktet at Branns midtstopperforbannelse har rammet ham også.
— Det var bare krampe. Det var høyere tempo enn jeg er vant med, på en seig Stadion-matte, sier Grønner.
Tar på seg 0-1
Han var involvert i begge ender av banen. Først mistet han ballen foran Moldes ledermål. Ikke bare det, han var på etterskudd da Davy Claude Angan bredsidet ballen i mål.
- Jeg tar det målet på min kappe, sier han.
Så var han mannen bak 1-1-angrepet. Tenåringen sendte ballen frem til Kim Ojo. Nigerianeren stanget ballen ned til Amin Askar, før østfoldinen scoret. Pasningen var ikke tilfeldig.
- Jeg hadde en nesten identisk en i første omgang, men da fikk ikke Kim kontroll på ballen. Vi visste at Molde er sårbare på slike pasninger, sier Grønner.
I annen omgang gikk midtstopperen rett og slett på trynet og serverte Molde alle tiders sjanse til å gå opp i 2-1. Men Jo Inge Bergets avslutning ble blokkert av Piotr Leciejewski.
— Det er den redningen som holder oss inne i kampen. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne skli der, sier Grønner.
Sov rart
I stedet scoret stopperkollega Simen Wangberg 2-1-målet, med Grønner like bak. Selv om de begge hadde offensive bidrag, er midtstopperne mest opptatt av det som skjedde foran eget mål.
— Molde hadde noen sjanser, men jeg synes ikke de kom til så mange, sier Grønner.
- Jonas gjorde en kjempedebut, sier Wangberg.
Debut, ja. Etter totalt 55 minutter med eliteseriespill, fikk Grønner sjansen fra start søndag. Han innrømmer at han merket en viss spenning i kroppen.
- Jeg sov litt annerledes natt til søndag enn jeg pleier, sier Jonas Grønner.
Brann-supporterne sover trolig atskillig bedre i natt.