For første gang står norsk fotball uten lag i playoff-rundentil de ulike Europacupene. Oversatt til hopprenn: Vi hadde ikke bare misset kvalifiseringen til selve rennet. Vi hadde heller ikke vært kvalifisert til å delta i prøveomgangene.
Det er på mange måter en varslet "katastrofe". Vi hadde heller ikke i fjor noen med i gruppespillet, men vi kom i hvert fall til siste hinder.
Først: Den eneste store feilen vi kan gjøre nå er å skylde på uflaks eller små marginer. Ja, både Rosenborg og Molde var uheldige i sine hjemmekamper.
Men skal vi løse et problem må vi først erkjenne at problemet eksisterer. Og: Vi har et problem. Vi er i øyeblikket ikke gode nok mot de beste. Det har hendt før. Verre er det at vi heller ikke er gode nok mot de fleste. Det har også hendt før. Men det er en stund siden nå.
Å ha de enkle løsningene og den sikre fasiten er like forhastet som feil. Dette handler nemlig om flere faktorer, der alt henger sammen med alt. Det har ikke hjulpet at mange klubber opplever en økonomisk tøff situasjon. Det kan gjøre det fristende å velge vekk ting som betaler seg over tid, som spillerutvikling og satsing på kompetanse sportslig. Men la heller ikke det bli noen unnskyldning. Det er aller viktigst med det vi fortsatt kan gjøre noe med.
Savner kvalitet
Fellesnevneren er at vi må fylle hver time, hver treningsøkt og hver dag med kvalitet. Et diffust ord, dette. Kvalitet. Det kan være alt. Det kan være ingenting. For meg handler det konkret om:
Å trene mye nok fra tidlig alder, "ballsidig" og variert, men mye nok til at det påvirker.
Å trene riktig, det vil si trene de tre ulike typene ferdighet som fotballen krever:
A: Ren basisferdighet , eller individuell ferdighet
B: Rollerelatert ferdighet, det vil si sørge for at en back, spiss, midtstopper og alle andrefår et tilstrekkelig antall repetisjoner på hva rolla krever.
C: Relasjonell ferdighet, det vil si valg+ utførelse, taktikk + teknikk satt sammen for å mestre det ferdige spill.
Alt dette må skje med trenere som vet hva de gjør, hvorfor de gjør det, og hvordan de gjør det-altså som påvirker optimalt.
Og det aller viktigste: Vi skal ha to ører og en munn, være ekstremt ydmyke og orienterte mot det vi kan lære fra andre før vi forteller hva de kan lære av oss.
Omstrukturering
Det er den siden av det. Vi lar den ligge nå. Den skal tas opp igjen, bredt og grundig. Det skylder vi hverandre.
Rosenborg på hodet ut av Europa
Den andre siden er om vi kan gjøre noe strukturelt med det ferdige produktet, nemlig toppfotballen, som gjør oss mer konkurransedyktige i Europa. Jeg tror det.Da vi bestemte oss for å øke de to øverste divisjonene til totalt 32 lag, med 16 i hver har vi fått det vi ba om:
— Vi har fått et produkt der hele landet spiller toppfotball og deltar.
— Vi har fått en toppfotball der ligaordningen har bidratt til at klubbene våger å slippe til mange unge spillere.
Dette er ikke uvesentlig. Tvert i mot, det gir oss på mange måter et produkt mange har eierskap til. Det gir også mange unge spillere fantastisk verdifull matching.
Men det gjør oss ikke bedre rustet mot de vi konkurrerer mot.Det gjør spissing av toppfotballen.
Vi må rett og slett endre antall lag og struktur hvis vi skal greie det. Det er enkelt: De beste må spille oftere mot de beste. De må herdes så langt det lar seg gjøre til hva som venter dem internasjonalt.
Hvordan skal det gjøres?
Her er det selvsagt mange muligheter. Mitt forslag vil være:
-12 lag i begge de øverste divisjonene.
-Alle møter hverandre to ganger, totalt 22 kamper.
— Deretter deles ligaen i to, et sluttspill med de seks beste, en nedrykkspulje med de seks nederste.
Disse møtes to ganger, totalt ti kamper. De to nederste rykker ned, alternativt kvalik på lag nummer tre fra bunn.
Dette betyr totalt 32 kamper, to flere enn i dag, men med fordelen at de beste møtes dobbelt så ofte.
Bommet først på straffe - så scoret han selvmål
De klart beste kampene jeg har sett denne sesongen har, naturlig nok, vært mellom de beste. De må vi dyrke. Det gjør oss sterkere internasjonalt, med klubb og med landslag.Samme struktur på nest øverste divisjon. Dette gir spissing også her. Du møter bedre klubber oftere, du blir bedre rustet etter opprykket. Men viktigst: Du bidrar til at alle blir bedre rustet den dagen de skal ut i Europa.
Ulemper? Ja. Du mister det jeg nevnte som fordelen med ligasystemet vi har i dag. Vi mister noe av tilhørigheten enkelte steder i landet. Kanskje blir også terskelen for å slippe til unge spillere noe høyere. Men: De beste vil få spille, og dermed utvikle seg, uansett.
Et seriesystem og overordnet struktur blir aldri en erstatning for det som gjør deg god. I det lange løp teller en eneste faktor: Hard jobb over tid. Men det er et bidrag.
Daslipper vi kanskjeå se lagene våre bli slått ut av motstandere fra Færøyene.