Dillings advokat Bjørn Fredborg Nilsen kjørte hardt på at NFF ikke hadde adgang til å forflytte Dilling som administrator for A-landslaget til U21— og yngrelandslag da han tirsdag ettermiddag startet sin prosedyre.

— De to stillingene er så ulike at det opplagt ligger utenfor det man kan gjøre. Og det er heller ikke lovlig hvis det ikke har vært en forsvarlig saksbehandling. En slik endring av arbeidsoppgaver skal ikke være basert på utenforliggende hensyn, Nilsen, som påsto at Dilling er blitt degradert. Han ba om 150.000 kroner i oppreisning.

— Det er opp til arbeidsgiver å gi ham nye arbeidsoppdrag, eller forandre arbeidsoppdrag, men NFF kan ikke frata ham stillingen. Degradering ligger utenfor styringsretten til arbeidsgiver. Og ligger det utenfor styringsretten, så er det oppsigelse, fremholdt Nilsen, som prøvde å gjøre saken til noe større enn en ren Dilling-sak.

— Hvilket stillingsvern har folk som jobber innenfor idretten? spurte Nilsen, som syrlig bemerket at NFF stadig havner i medienes søkelys for sin personalpolitikk.

Refset motparten

Fredborg Nilsen tok også oppfattelsesevnen til Dilling og generalsekretær Kjetil Siem. Siem sa i sin forklaring mandag at han hadde oppfattet det dithen at Dilling var enig i forflytningen til U21— og yngrelandslagene. Dette nektet Dilling for, og advokat Nilsen påpekte at her det arbeidsgiver som sitter med bevisbyrden.

Nilsen fortsatte med at Dilling ble oppringt første dag i ferien og ble sjokkert da Are Hokstad ga uttrykk for at han skulle overta jobben hans. Da Nilsen tok opp dette, begynte Siem og NFFs advokat Nikolay Skarning å hviske sammen. Dette fikk Nilsen til å utbryte:

— Og så gidder de ikke en gang å høre etter! Det er forstemmende, sa advokaten og tok en pause til Nikolay Skarning og Kjetil Siem ble ferdig med praten.

Ikke noe med stillingsvern å gjøre

NFF-advokat Skarning gikk rett inn i takling av Nilsen og påsto at man i Dilling-saken er langt unna stillingsvernet. Han hevdet at Dilling ikke er degradert, selv om det ligger mindre prestisje i den nye jobben han er tilbudt. Det ligger innenfor styringsretten til NFF å gjøre en slik endring.

— Dilling er fortsatt administrativ leder i NFF. Han har et kontor som står og venter, sa Skarning, som også ga etter spark til Drillo etter hans forklaring mandag.

— Vi fikk høre at Drillo ikke hadde de samme kravene til at støtteapparatet skulle være samlet, men han fikk jo heller ikke de resultatene man ønsket i hans siste landslagsperiode. Derfor var et kanskje behov for endringer? At Dilling nektet å innordne seg de nye reglene er en form for ordrenekt, hvis man skal benytte et så alvorlig ord. Det er i alle fall instruksnekt.

NFF-advokaten fastslo at det overhode ikke er grunnlag for at Dilling skal få erstatning, ettersom han har samme lønn i den nye stillingen og jobben står og venter på ham. Han ba derfor om full frifinnelse for NFF.

Skarning avsluttet med å si at Dillings nei til rettsmegling, som kunne ha forhindret at Oslo Tingrett brukte do dager på saken, viser at han ikke er egnet til å tre tilbake i støtteapparatet til A-landslaget.

Retten tar sikte på å avsi dom i uke syv, som startet 9. februar.

Dilling fikk riper i lakken

For Guttorm Dilling, som stort sett har kikket ned i sine papirer i to dager, ble ikke rettssaken noen udelt hyggelig opplevelse. Gjennom vitneavhørene kom det stadig frem at det var mer enn ordrenekten som gjorde at Dilling satte seg selv i en ugunstig posisjon.

Ordrenekten skulle nå være velkjent. Det gikk på at Dilling ikke kunne godta at NFF skulle bestemme hvor han skulle bo under landslagets samlinger. Han ville heller ikke rapportere til Jan Åge Fjørtoft om hvor han oppholdt seg når han ikke var på hotellet.

Både landslagssjef Per-Mathias Høgmo, generalsekretær Kjetil Siem, kommunikasjonsansvarlig Svein Graff og støttespiller Jan Åge Fjørtoft ble mildt sagt overrasket da Dilling på et møte 18. august klargjorde at han ikke kunne akseptere de nye kjørereglene for støtteapparatet.

Denne ordrenekten ble Dillings bane som administrator for A-landslaget. Høgmo ville ikke ha med seg en mann som ikke lojalt ville stille seg bak vedtatte regler for støtteapparatet.

I tillegg fikk Dilling høre at han ikke alltid løste sine oppgaver på forbilledlig vis. Han var en mann som likte å sitte i det stille og jobbe med sitt. Han var lite utadvendt, manglet lederegenskaper og han var ikke alltid tilstede for å rydde opp slik det var forventet. 57-åringen var heller ikke særlig villig til å delta i endringsprosessen.