Tore Asheim, Viking-supporter

Jeg har aldri vært en syngende supporter og kunne ikke brydd meg mindre om supporterkultur, det får andre ta seg av, men jeg begynner å bli relativt lei av at alle skal bli krenket av absolutt alle mer eller mindre syrlige stikk til sitt lag og sin by.

Dette vil dreie seg mye om forholdet mellom Rosenborg og Molde, to lag undertegnede egentlig ikke har stort til overs for, da det er disse klubbene som har dominert denne type historier i år.

En naturlig supporter-reaksjon

For all del, det er ikke innafor å komme med kommentarer av den typen som ble gjort om Bakenga på Instagram. Ikke fordi det er en genuin drapstrussel, ingen i sitt rette sinn kan faktisk tro det, men fordi det er stokk dumt og mangler alt som minner om vidd.

En kan også si at det var noe ufint med reaksjonene fra RBK-supportere når Bakenga ble skadet i forkant av sesongen, men det er supportere en snakker om. Det er ikke som om de faktisk skadet Bakenga, de synes bare det var litt festlig at en tidligere spiller som nå er hos en erkerival ikke fikk den sesongen han hadde håpet på fordi han ble skadet.

Dette ville også være til god hjelp for RBK. Med andre ord, en helt naturlig supporter-reaksjon. Ikke at en får forståelse for naturlige reaksjoner fra lokale sportskommentatorer når de senere på året sang litt nidviser fra tribunene. Da blir det farlige greier.

Negative tilbakemeldinger

På bakgrunn av disse bloggene trakk dessverre en av Molde-bloggerne seg fra samarbeidet fordi vedkommende var sterkt uenig i at en helt akseptabel blogg, skrevet fra RBK-hold, fikk spalteplass. Fremfor å kontre med en like sylskarp blogg i retur. Det ble omtalt som mobbing.

Det slår meg at man i Molde har tatt offerrollen til et nytt nivå når det gjelder ting som skrives og sies om deres fotballklubb. Sikkert godt hjulpet av deres tidlige trener Skullerud, som lot seg drive til vanvidd av Fagermos stadige stikk mot ham og klubben.

Og ga utrykk for det, blant annet ved å trekke seg fra trenerforeningen. Ingen utenfor Skien har egentlig stor sans for Fagermo, og det skal mye til for å fremstå som den grinete i en diskusjon med ham. Skullerud hadde akkurat det som skulle til.

Ikke at man i Trondheim skal beskyldes for å være så hardhudede heller, undertegnede har skrevet blogger om de fleste klubbene i Tippeligaen og det er de om RBK som har fått særdeles mest negative tilbakemeldinger i kommentarfeltet.

Det var ikke måte på hvor mye jeg overdrev når jeg skrev om Yann-Erik de Lanlay denne sommeren, i forbindelse med vårt sinne over at han fremdeles omtalte seg selv som en ekte Viking-gutt. Jeg brukte visstnok hatretorikk.

Ikke lov å hate

Dette i blogger der jeg understreket at jeg hverken så på ham som Judas eller en rotte, betegnelser som ble brukt av en del andre i den forbindelse, men likevel ble det stemplet slik.

På samme tid som de lokale sportskommentatorene her i fullt alvor mente at vi burde ønske Yanni lykke til videre i Rosenborg. Jeg undres på om disse i det hele tatt har forstått hva det innebærer å være en fotballsupporter. Vi er lojale mot lagene, ikke spillerne, og vi har faktisk lov til å ytre vår avsky.

Ikke trusler, ikke direktemeldinger med hets til spillerne på telefon eller Facebook, men vi har lov til å gi beskjed om hva vi synes.

Det virker som flere og flere ønsker at vi bare skal være "shiny happy people holding hands" på tribunene og for den saks skyld i supporterskriverier, og fjerne alle følelser fra det hele.

Det skal ikke lenger være lov å "hate" i fotballsammenheng. Men det er greia, det er bare fotballsammenheng.

Det er ikke slik at hatet stikker ekstremt dypt når RBK-spillere synger "hater, hater, hater Molde by" på en gullfest i 20 sekunder, og det er absolutt ikke noe en bør trekke videre i forbindelse med samarbeidet de har med MOT.

Ville ikke latt meg provosere

Likevel er det tydeligvis noe Molde ønsker å gjøre, samtidig som de gjør det til en langt større historie enn det egentlig trenger å være. Og de ignorerer den tidligere historien klubbene imellom, spesielt på begynnelsen av årtusenet der spillerne på begge sider virkelig foraktet hverandre når de gikk på banen.

I en tid der spillerne distanseres mer og mer fra fansen, samt at en får mindre og mindre lokal tilhørighet (RBK er gode på den fronten), er det ikke forfriskende å se de synge litt nidviser og vise at ting betyr litt for dem?

For egen del, ville jeg latt meg provosere om en erkerival sang en liten nidvise om Viking på en gullfest? Selvsagt ikke.

Det er greit å se at en fremdeles blir husket på. Og så trenger jeg egentlig ikke å være så bekymret for et Bryne-gull i nær fremtid.