BRANN — LILLESTRØM 2-3:
Vi har strengt tatt ikke lov til å klage på det Brann har prestert på hjemmebane i år. Før kampen mot Lillestrøm hadde de ikke tapt på Brann Stadion siden 29. april. Det er akkurat et halvt år siden. En uavgjort og ti hjemmeseirer (serie og cup) på elleve forsøk er historisk bra. Men Branns sterke resultater i egen by måtte ta slutt en gang. I fotballens verden er det intet som vokser inn i himmelen.
LES OGSÅ: Branns seiersrekke brutt
Helstad en skygge av seg selv
At tapet skulle komme mot Lillestrøm er imidlertid skuffende. Kanarifuglene har et fenomenalt lag på papiret. I virkeligheten er det et av eliteseriens svakeste lag. Forsvaret deres imponerer ingen, på midten har de to landslagsspillere som er milevis unna formen, og på topp spiller gamle Thorstein Helstad. Han opptrer som en skygge av seg selv, uten fart, uten teft for mål. Brann burde vunnet kampen komfortabelt, spesielt etter den fine første omgangen som ble avsluttet med at Brann gikk opp i ledelsen. Huseklepp spilte som i gamle dager, og alt lå til rette for en ny hjemmeseier.
Men i fotball er det slik at den som løper mest og kjemper hardest ofte får lønn for strevet. Brann startet andre omgang med litt for høye tanker om seg selv. De ble for selvgode. De senket farten, tok unødvendige sjanser, og på topp spaserte Ojo inn i offsidefellen gang etter gang. Brann er ikke bedre enn at innsatsen til enhver tid må være hundre prosent. Brann kan ikke tillate seg å være nonchalante.
Uenig i Skarsfjords bytter
Grepene Skarsfjord tok fra sidelinjen imponerte heller ikke. Han tok ut to av Branns største bidragsytere, Haugen og Larsen. Spesielt Fredrik Haugen viste til tider klasse. Det var han som regisserte de fleste av Branns angrep. Uten de sultne ungguttene på banen, kunne kanarifuglene sette inn det siste støtet.
To av målene til Lillestrøm kom for øvrig som en konsekvens av store personlige feil. Det første målet er det Tomasz Sokolowski som må ta på sin kappe. Det siste er det Simen Wangberg som må bære mye av ansvaret for. I begge tilfeller slo de tversoverpasninger som vi ikke har sett til siden 1986 da Jesper Olsen rotet det til for Danmark.
Det er typisk, når Brann endelig vinner på bortebane, roter de det til på hjemmebane.
Hva er ditt inntrykk av kampen? Gjorde Skarsfjord det rette da Haugen og Larsen ble byttet ut? Diskuter under.
