Katrine Engebretsen har kreft i underliv, mage/tarm, lunger, skulder, nakke og hode.
Den føflekken 44-åringen fikk fjernet i 2010, fikk hun i 2013 beskjed om at hadde ført til spredning.
— Sommeren i fjor fikk jeg beskjed om å skrive testamentet mitt, reise til steder jeg ønsket å oppleve, oppsøke eventuelle uvenner. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle løpe maraton, sier Engebretsen.
Sjefssekretæren i Norges Rederiforbund hadde håpet at sykdommen bare var en vond drøm, men den er virkelighet. Som mange andre nordmenn er hun rammet av kreft, men hun hadde aldri trodd at den skulle bli så omfattende.
Maraton i København ga mersmak
Meldingen fra legen ga lite slingringsmonn. Hvis Engebretsen ville oppleve noe spesielt før hun døde, måtte hun gjøre det nå. Hun hadde ikke mange måneder igjen.
— Jeg ønsket å løpe maraton, og det skjedde for første gang i København i mai i år. Det var en fantastisk opplevelse som ga mersmak. Derfor er jeg i New York nå, sier Engebretsen.
Hun ble med stiftelsen Aktiv mot kreft, og da daglig leder Helle Aanesen fikk henvendelsen, kunne hun ikke annet enn å invitere Engebretsen til verdensmetropolen for en billig penge, sammenlignet med det stiftelsen vanligvis tar for sin pakke.
Norske kvinner håper å ha spilt inn verdens frekkeste kreftkampanje
Løper med pose på magen
— Jeg kommer til å løpe sammen med Katrine på søndag, fordi jeg ikke vil at hun skal løpe alene i 42 kilometer Jeg tror det blir sterkt og fint, hvis jeg klarer å holde følge, sier Aanesen, som har løpt det kjente maratonløpet syv ganger tidligere. Denne gangen er 50.000 deltagere på startstreken.
— Det som er så imponerende med Katrine er at hun ser helt frisk ut og har en ukuelig optimisme. Dessuten at hun har New York Marathon som en av de tingene hun gjerne vil oppleve. Hun har på langt nær gitt opp og er full av pågangsmot. Hun løp sitt første maraton i København 18. mai i år, på tiden 3.54, så dette er ingen sinke.
Katrine Engebretsen har utlagt tarm og dermed pose på magen. Det er en bagatell i forhold til alt det andre, og akkurat nå gleder hun seg over at hun faktisk skal ut på en prøve de fleste av oss aldri vil være i nærheten av å gjennomføre.
Hadde aldri mistanke om kreft
— For tiden får jeg den kostbare og omtalte immunmedisinen Ipilimubab for andre gang, etter at jeg for noen uker siden fikk dårlig nyhet om at kreften er i aktivitet i magen min igjen, sier hun.
Den «uskyldige føflekken», som satt bak på ryggen, akkurat der hvor BH-stroppen er, viste seg å være farlig.
— Den var så fin i form og farge. Jeg hadde aldri noen mistanke om at det var noe galt. Man ser jo ofte bilder av føflekker i blader og magasiner, og de ser ille ut. Slik var ikke min. En dag jeg skulle ut og trene, kom jeg borti den, og den begynte å blø. Jeg tenkte bare at jeg måtte få den bort, siden det var dumt å ha en føflekk som irriterte akkurat der.Meldingen var ikke til å ta feil av. Føflekken var ondartet, og derfor fikk hun fjernet en stor bit vev på ryggen.
Fikk smerter i påsken
Det så ut som om legene hadde klart det, og pasienten fikk beskjed om å sjekke føflekker og lymfeknuter fremover. Det var åtte måneders ventetid, og dermed valgte hun en privat løsning.
Lenge så alt ut til å gå veldig bra, men i påsken i fjor fikk Katrine Engebretsen veldig vondt i underlivet. Smertene var ille, resultatet enda verre: Svulst på livmor, og deretter påvist spredning til hode, nakke, skulder, lunger og mage.
Hun begynte på cellegiftkur, men etter tre ganger var det slutt. Kuren hadde ingen effekt.
Deretter fikk Oslo-kvinnen en ny type medisin, og flere steder på kroppen har kreften skrumpet inn. Tøff stråling mot hodet har også gitt bedre resultater.
— Jeg gir meg ikke, kommer det fra den ukuelige optimisten, som likevel godt vet at hun kjemper en tøff kamp.
— Er det noe jeg skal gjøre før jeg dør er det å løpe maraton, tenkte Engebretsen, før hun la ut på den første styrkeprøven i Danmark.
Med en fortid med håndball og fotball som ung, senere trening på treningssenter og litt ridning, ville hun teste seg selv. Opplevelsen av å gjennomføre på en super tid i København var stor.
— Det var en helt utenom-meg-selv-opplevelse. Jeg tror jeg gråt halve løpet. Alt funket. Jeg var bare så irritert på meg selv at jeg ikke hadde løpt fortere. Jeg hadde mer å gi.
Se video med åtte kreftrammede norske kvinner som har kopiert en kjent musikkvideo for å sjokkere og inspirere.
Ny runde med kreft
Siden den gangen er situasjonen blitt forverret. Engebretsen er blitt sykere, hatt en ny behandlingsrunde og var på Radiumhospitalet igjen like før hun dro til USA.
— Jeg føler meg frisk, men kjenner at kreften er der mer enn tidligere. Det minner meg om følgende: Hvor lenge har jeg igjen? Jeg har fått vite at den medisinen jeg tar fører til at man blir verre før man blir bedre. Jeg satser på det.
Hun vet at det forskes intenst på føflekkreft, som er en ekspanderende kreftform. Hun håper at det skal komme et gjennombrudd.
Over nyttår startet hun i full jobb igjen.
— Jeg tror det er det beste for meg. Jeg vil være som alle andre, sier Engebretsen, som legger til:
Mannen Freddy er med til New York. Han er en viktig og uunnværlig støttespiller.
— Jeg grugleder meg til løpet. Det er rørende å være i denne gruppen, sier ettbarnsmoren, og tenker på resten av gjengen i Aktiv mot kreft.
— Helle har skrevet på t-skjorten at hun følger meg, sier Katrine Engebretsen, som løper med et håp om at hun skal komme seg gjennom både denne maratonprøven, og den behandlingen hun skal fortsette med.
Så lenge det er liv, er det håp.