Når hockeysesongen starter med mesterligakamp i DNB Arena i kveld, markerer det starten på høsten. Sommeren er over. Aldri har det blitt spilt tellende hockeykamper så tidlig i Stavanger.

For Oilers er det en ny bekreftelse. Det er et nytt bevis på stegene klubben har tatt siden begynnelsen i 2000. Fem norgesmesterskap. Seks strake NM-finaler. Mesterligaspill og millioner i pluss. Og fortsatt har vi ikke nevnt det mest imponerende av alt, at Oilers har gjort ishockey til allemannseie i Stavanger. I hvert fall i vinterhalvåret.

I kveld spiller det norske mesterlaget mot Trinec foran halvfulle tribuner. Drahjelpen fra fjorårets turnering, da Oilers sendte sjokkbølger gjennom hockey-Europa og bare var et innbyrdes oppgjør fra å gå videre fra gruppespillet, er fraværende. Få husker jubelkveldene mot Tappara og Bern i fjor høst. Mesterligaen fenger ikke. Og denne sesongen kommer ingen av motstanderlagene til å undervurdere Oilers.

Derfor kan ingen forlange at Stavanger-klubben skal ta seg videre fra gruppespillet i konkurranse med de beste ikke-russiske lagene i Europa. Men det er lov å håpe at Oilers har utviklet spillet, at de blir litt mindre forutsigbare denne sesongen. Spillermateriellet finnes. Resten er opp til spillerne selv, og til trener Petter Thoresen.

Bygget annerledes

Under 54-åringens ledelse har Oilers vokst til å bli et moderne norsk hockeydynasti. Thoresens vinnervilje og evner er behørig omtalt. Adjektivene er oppbrukte og superlativene slitne. Thoresen er trolig den beste treneren som noen gang har ledet et lag i regionen. Resultatene trumfer alt. Men han er også en krevende leder, en bestemt mann som stort sett får det som han vil. Og ressursene han disponerer i Stavanger forplikter.

Derfor er det spennende at denne sesongens Oilers-lag er bygget litt annerledes enn tidligere. De unge spillerne er flere. Bredden er ikke den samme som før. Laget har gjort seg mer avhengige av nøkkelspillere, og av Thoresen – som har gitt klubben eventyrlig suksess etter at han landet på Sola som ny Oilers-trener en sommerdag i 2009. Det er opp til Petter Thoresen å få mer ut av Christian Dahl-Andersen denne sesongen. På sitt beste i fjor var han briljant. I Champions Hockey League herjet han. På sitt verste trakk han laget ned og leverte svake prestasjoner som bidro til at totalen ble mer negativ enn positiv.

Rudolfs Balcers er ny spiller i Oilers-stallen. Foto: Carina Johansen

Det er opp til Petter Thoresen å gjøre en bedre jobb med Rudolfs Balcers. 18-åringen fra Latvia var god nok til å bli NHL-draftet i sommer, men ikke god nok da Oilers heller prioriterte å spille med en utrent og direkte svak Christian Hanson i vårens sluttspill. Defensivt har Balcers mye å gå på, og det er sikkert mulig å argumentere for at den tekniske angriperen lærte mye da han ble satt på tribunen i vår. Men minstekravet er at kommunikasjonen skjer på en skikkelig måte. At Oilers denne sesongen har valgt å gi flere unge spillere sjansen forplikter ikke bare på isen. Det betyr også at tilbakemeldingene må bli flere og formidlet bedre. Det er opp til Petter Thoresen å sørge for at spillere som Daniel Bøen Rokseth, Stian Høygård og Petter Røste Fossen ikke stagnerer fullstendig. Dette er gutter som ble hentet til Stavanger for å ta det neste steget. Ingen av dem har hatt den ønskede utviklingen eller vokst til å bli nøkkelspillere i laget. Igjen handler det om kommunikasjon, og om å sette disse spillerne i situasjoner som gjør at de kan lykkes.

Det er opp til Petter Thoresen å følge kursen som klubben har staket ut. Vær trygg på at Thoresen helst hadde sett full utlendingskvote og toppet Oilers-lag fra sesongstart. I hans hode trumfer nemlig det å vinne alt. Samtidig var det treneren selv som valgte å gi en kvalitetsspiller som Jean-Michel Daoust sparken i sommer. Derfor bør det sitte langt inne for ham å kritisere bredden i laget hvis det skulle komme ett tap eller to tidlig i høst.

Større konkurranse

Det er ingen tvil om at Oilers fortsatt er det beste stedet å være i norsk hockey. Men gjennom pengebruken og resultatene har klubben satt seg i en posisjon der bobler og gull er det eneste som er godt nok. Denne sommeren har klubben vært mer tydelig enn før. Lønnsbudsjettet er justert ned. Ungdomssatsingen er rotfestet helt fra eier til spillergruppe. Samtidig er ambisjonene de samme som de har vært de siste fem årene. Bare seriegull og kongepokal er godt nok. Å kombinere dette med spillerutvikling byr på utfordringer. Det sier seg selv

Samtidig skjer det ting i norsk ishockey. Storhamar ruster opp. Lørenskog er i ferd med å finne ut av det. Sparta bygger smart. Jan Tore Kjær er omsider ferdig i Vålerenga.

Konkurransen blir tøffere denne sesongen. Men selv om utfordringene er flere, er Oilers fortsatt gode nok til å vinne.

Det kommer bare til å kreve mer av Petter Thoresen.