Noen ganger kan en flink fagmann oppleve at ting går i vranglås. Det var antagelig det Per Joar Hansen opplevde i Rosenborg i fjor vår. Kåre Ingebrigtsen kom inn, og av en eller flere grunner frigjorde trenerskiftet energi. Sesongen ble avsluttet med ti kruttsterke seiere ,et varsel om at trønderne mener alvor foran 2015.

Aftenpostens fotballekspert, Lars Tjærnås.

De møter sesongen med en topp uten store endringer. Aller bakerst kommer likevel solide Andre Hansen inn, og gjør en fra før sterk posisjon enda bedre.

Holmar Eyjolfsson og Tore Reginiussen rakk å bli et samspilt stopperpar på tampen av fjoråret, og har fått vinteren til å ytterligere forbedre det. RBK slapp inn 43 mål i fjor, hele seks lag var tettere. Uten at det tallet forbedres er drømmen om å vinne ligaen utopisk. Begge førstevalgene på stopperplass har slitt med skader siste tiden. Det er et klart minus.

Backene blir en nøkkel til defensiv forbedring. Jonas Svensson og Jørgen Skjelvik er gode offensivt, men har begge litt å hente både på posisjonsspill og duellkraft i forsvarsdelen. Stefan Stranberg , Per Verner Rønning og Mikael Dorsin sørger for at bredden i bakre ledd er bedre enn på samme tid i fjor, svensken kan bli satset på med sin rutine til venstre bakerst.

På midtbanen kommer de til å savne "Mix" Diskerud. To av tre plasser sentralt virker sikre. Ole Selnæs har slitt litt med skade, men er på vei til å bli en langt mer komplett spiller i den dype rollen etter å ha forbedret forsvarsspillet sitt vesentlig i fjor. Mike Jensen er en av ligaens desidert nyttigste spillere, med en blanding av uoppslitelig energi, stødig ballbehandling og truende løp foran mål.

Den siste plassen er mer åpen. Fredrik Midtsjø har aldri fått stor tillit over tid på Lerkendal, men har fotballklokskap nok til å kunne få det i år. Morten Gamst Pedersen håper å kunne bruke sin spisskompetanse, venstrefoten, til å ta plassen. Unge Jon Hou Sæter står foran det som ser ut som en glitrende karriere, og kanskje også en glitrende sesong hvis han allerede blir funnet moden nok.

På topp har en skade på Alexander Søderlund skapt trøbbel, og gjør at Tomas Malec nå er et førstevalg. Den lange slovaken er mer en slepen spiller med ball i bena enn en targetspiss, men har "nese" for å score mål. På venstresiden er det litt åpent om plassen. Både Riku Riski, Gamst og Jørgen Skjelvik kan spille der, det samme kan de to danskene Emil Nielsen og Tobias Mikkelsen. Trolig får finske Riski mest spilletid, og sjansen til å bevise at han blir mer stabil enn i en ujevn fjorårssesong.

Pål André Helland kan bli "årets snakkis" på Lerkendal. 24 åringen fikk tillit etter trenerbyttet og har svart med storspill i fjor høst og gjennom oppkjøringen i år. Unge Andreas Helmersen er et kjempetalent, og kan få noen innhopp på topp.

Kåre Ingebrigtsen har gjort flere grep etter han overtok. Det viktigste har vært å trene mer og bedre, med vekt på å spille langt mer fotball.

Når samspilldelen har vært prioritert gjør det ikke mye at de ikke har tatt seg råd til å hente klare forsterkninger. Stallen er god nok til å slå alle på en god dag, og de fleste over en sesong. Jeg tror likevel ikke den er god nok til å slå Molde over 30 kamper.

1. Molde

2. Rosenborg

3. Odd

4. Godset

5. Vålerenga

6. Viking

7. Sarpsborg

8. Aalesund

9. Haugesund

10. Lillestrøm

11. Bodø/Glimt

12. Start

13. Tromsø

14. Mjøndalen

15. Stabæk

16. Sandefjord