Historien om Daniel Fredheim Holm er like mye historien om det som kunne blitt. I sommer fyller Vålerengas nummer syv 30 år. Talentet er blitt voksen.

- Når folk sier navnet mitt, føler jeg at man liksom må si noe om talentet. Sånn har det alltid vært. Mye kunne vært annerledes i min karrière, det vet jeg. Både fra min side og fra klubbens side. Da tror jeg ikke det hadde blitt sagt sånn, sier 29-åringen.

Elegant

Hva tenker du som leser dette, når du hører navnet Daniel Fredheim Holm? Mange tenker på det evige talentet. Den slepne teknikeren, god venstrefot, anvendelig, blikk for spillet, elegant. Han har vært en del av norsk fotball i mange, mange år. Til tross for at han bare er 29 år gammel.

Da jeg gikk til Rosenborg, var det fordi jeg følte det var riktig.

Vålerenga-debuten fikk han som 17-åring. Da hadde han allerede vist frem sitt store talent i Skeid. Men likevel endte utenlandseventyret «bare» i danske Aalborg. Selv om langt større klubber var interessert.

- Det er derfor folk alltid må trekke frem dette med det evige talentet. Fordi jeg ble værende i Vålerenga lenger enn folk trodde jeg skulle bli, sier Daniel Fredheim Holm til Aftenposten.

- Hadde håpet det skulle bli noe mer

For all del: han har hatt en finfin karrière. Seriemester med VIF i 2005, kaptein og tomålsscorer i cupfinaleseieren over Stabæk i 2008 og én av trener Kjetil Rekdals yndlinger i begge de to periodene han har vært i Vålerenga. Og selvsagt svært populær hos Klanen på Ullevaal.

Men hvor kunne han vært? Uten skadene, operasjonene og hvis ting hadde vært annerledes i VIF midt på 2000-tallet?

- Da jeg var yngre, håpet jeg at det at det skulle bli noe mer. Og nå i ettertid vet jeg at det kunne blitt det hvis jeg hadde fått vite om de mulighetene som var på den tiden. Det fikk jeg ikke, så da er det greit. Det er ikke bare i mine hender om jeg blir solgt eller ikke. Jeg fikk muligheten til å dra, men det var også på den tiden skadene begynte å komme. Det slet jeg med i tre år. Det har nok ødelagt mye. Jeg kunne gått til andre klubber, ganske mye større enn Aalborg. Men jeg ble skadet før den sommeren jeg gikk til Aalborg, og derfor ble det sånn, sier 29-åringen.

Da jeg var yngre, håpet jeg at det at det skulle bli noe mer.

Han, som mange andre fotballflinke Oslo-gutter, startet sin karrière i Skeid. Og gjorde det såpass bra at Kjetil Rekdal hentet ham til Oslo-storebror Vålerenga før 2004-sesongen. Der ble han, tross interessen fra utlandet, til sommeren 2009. Da reiste han sørover til Danmark. Før han i januar 2011 returnerte til Norge og Rosenborg. Situasjonen i Vålerenga på den tiden gjorde at han følte det var naturlig å fortsette karrièren i Trondheim.

Hjem igjen

Men da Kjetil Rekdal igjen overtok VIF, ble han hentet tilbake til Oslo.

Han ble hentet hjem.

Og skadene da. I mai 2009 opererte han sin venstre hofte for første gang. Litt for ivrig i opptreningen ble han tvunget tilbake på operasjonsbordet for en ny hofteoperasjon på høsten. Opptreningstiden var på seks måneder. Året etter røk akillesen. To sesonger forsvant.

- Når du sier at litt lå i dine egne hender med tanke på hvor karrièren kunne tatt veien, hva legger du i det?

- Jeg kunne sikkert ventet litt den sommeren jeg dro til Aalborg. Men da hadde jeg nettopp operert, og turte kanskje ikke å vente så mye lenger. Men jeg har hatt en kjempefin tid i Vålerenga. I begge perioder. Jeg har fått oppleve mye. Men jeg skulle gjerne visst litt mer om interessen som var der. Eller klubben skulle kanskje hatt litt dårligere økonomi, så de måtte selge meg, sier Fredheim Holm og flirer.

- Da du ble hentet til Vålerenga før 2013-sesongen, var det som å komme hjem?

- Da jeg gikk til Rosenborg, var det fordi jeg følte det var riktig. Hadde ting vært annerledes i Vålerenga da, hadde nok det vært førsteprioritet. Men da var det skjærings de luxe med dem som var i klubben. Det var mye som skjedde i min siste tid i Vålerenga som gjorde at jeg syntes det ble vanskelig å komme tilbake den gangen. Det er sånn som skjer. Noen sportsdirektører og trenere klikker man bedre med enn andre, det var ingen «big deal». Men da det ble endringer i Vålerenga og Kjetil kom tilbake, så følte jeg at så lenge jeg skulle spille i Norge så ville jeg spille i Vålerenga. Det ble løst på en fin måte.

Tre landskamper for Norge

Han signerte en treårskontrakt for to år siden. Han er inne i sitt siste kontraktsår, og tidligere i vinter uttalte trener Rekdal til Aftenposten at Vålerenga er nødt til å få mer ut av spilleren enn i de to siste sesongene. Ingen vil gå inn på hva som ligger i det.

- En spiller med dine kvaliteter, burde ikke du hatt fler enn tre A-landskamper for Norge enn de tre du fikk i 2007 og 2008?

- Men hadde Norge den rollen jeg spiller i på landslaget på den tiden? Det kan nok ha noe med det å gjøre. Den rollen jeg hadde (hengende spiss, offensiv midtbane — 10-errollen, red.anm.), og som Mohammed Fellah etter hvert overtok i VIF da jeg dro, har vi jo ikke hatt på landslaget før nå i senere tid. Hadde jeg hatt en annen rolle i laget, som hadde passet bedre i ett bestemt system, kunne det sett annerledes ut kanskje.

- Er landslaget noe du tenkte mye på?

- Jeg ville jo være med. Men jeg fikk liksom ikke gjort så mye mer enn å prestere.

- Er toget gått nå?

- Jeg er jo bare 29 år, og kan jeg holde meg skadefri, så kanskje det kan åpne seg en mulighet. Jeg vet ikke.

- Hva er høydepunktet ditt i Vålerenga-karrièren til nå?

- Seriegullet i 2005 er nok det største. Men sesongen før, da vi knivet med Rosenborg helt inn om seriegullet, var også veldig stort. Vi tapte vel ikke på 24 kamper det året. Året før var klubben i kvalik for å berge plassen. Det var en morsom sesong. Den enkeltstående kampen må bli cupfinalen i 2008 da vi vant.

- Medalje

- Hvilke ambisjoner har du for denne sesongen?

- Jeg håper vi kan være med og kjempe om medalje. Det har vi mannskap til. Vi var ikke så langt unna medalje i fjor, så kan vi henge med helt inn kan det bli spennende. Jeg har bare spilt to eller tre sesonger i Tippeligaen hvor det ikke er blitt enten medalje i serien eller cupgull. Håper den tradisjonen holder seg.

- Det har skjedd mye i Vålerenga i de årene du har vært der. Hvordan er det å være Oslo-gutt og spille for byens beste lag?

- Det er gøy. Jeg kom hit som 17-åring, og har vært med på mye. Det er ingenting som overrasker meg lenger. Det er sånn det er og litt av sjarmen med denne klubben. Det er mange som bryr seg, mange som har meninger og mange som vil klubben vel. Det går litt i bølgedaler innimellom, men det er gøy, sier Daniel Fredheim Holm.

Daniel Fredheim Holm er plutselig en av veteranene i årets Vålerenga-lag. 29-åringen nærmer seg 200 kamper for VIF etter debuten i 2004 som et 17 år gammelt stortalent fra Skeid. Nå er talentet blitt voksen.

Daniel Fredheim Holm

Født: 30. juli 1985 (29 år)

Fra: Oslo

Yrke: Fotballspiller

Posisjon: Offensiv midtbane/spiss

Klubb: Vålerenga

Tidligere klubber: Skeid, VIF, Aalborg og Rosenborg

Landslag: 3 A-landskamper

Fakta

Kamper/mål i Vålerenga

2004: 27/5

2005: 28/6

2006: 22/4

2007: 23/4

2008: 21/4

2009: 7/1

2013: 28/2

2014: 24/4

1. serierunde

Mandag: Mjøndalen - Viking 15.30 (C More Fotball) Rosenborg - Aalesund 18.00 (C More Fotball) Sandefjord - Bodø/Glimt 18.00 (C More Live) Stabæk - Haugesund 18.00 (C More Live) Tromsø - Sarpsborg 18.00 (C More Live) Vålerenga - Strømsgodset 19.00 (TV 2)

Tirsdag: Lillestrøm - Start 19.00 (C More Fotball) Molde - Odd 19.00 (TV 2 Zebra)