Muligheten for en slankere søknad har tent en liten OL-gnist i folket, ifølge fersk meningsmåling.
38 prosent stiller seg positive til et OL i Oslo dersom kostnadene reduseres, viser en landsomfattende undersøkelse utført for Aftenposten i tidsperioden mellom 15 og 17. september. Dette er en økning fra 26 prosent i august.
Les også: Aftenpostens mener: Nei til Oslo-OL
Muligheter for milliardkutt
Målingen er tatt opp kort tid etter at søkerkomiteen presenterte en liste med mulige kostnadskutt tidlig i september. På en pressekonferanse ble det fortalt at det er mulig å redusere statsgarantien med 8,8 milliarder kroner og de offentlige utgiftene med 4,3 milliarder kroner.
Blant annet vil man kunne spare penger på gjenbruk av Vikingskipet fremfor ny skøytearena på Valle Hovin.OL-etatens egne meningsmålinger viser at det er de høye kostnadene og omfanget ved et OL som er den viktigste årsaken til motstanden i befolkningen. Det er derfor logisk at støtten i folket øker med et billigere OL.
— Jeg tror dette forteller at de mulighetene vi har presentert har gjort at flere ser positivt på det å kunne ta OL til Oslo og Norge. Avstanden mellom ja- og nei-siden er nesten halvert, kommenterer Stian Berger Røsland (H), byrådsleder i Oslo og leder av søkerkomiteen.
Les også: Slik avgøres slaget om Oslo-OL
Vil ikke juble for høyt
Andelen som er negative til OL holder seg stabil fra august, men flere som tidligere satt på gjerdet og tvilte er nå positive til et OL med lavere kostnader. Røsland påpeker at meningsmålingen viser markert fremgang for ja-siden, men er likevel forsiktig med å juble for høyt.
— Er vinden i ferd med å snu?
— Jeg tror man skal være varsom med å si det på grunn av én måling, men jeg opplever at mange synes grepet vi gjorde var fornuftig og velkomment og viser at vi har lyttet til debatten som har gått.
Glad for støtte fra de yngste
Bakgrunnstallene viser at det kun i aldersgruppen under 30 år er flere positive enn negative, men at det fremdeles er en overvekt negative i alle andre aldersgrupper. Det er i de eldste aldersgruppene aller flest er negative.
Norges Idrettsforbund er opptatt av at ja-siden har et klart flertall blant de yngste, og er glad for at andelen som er positive til OL har økt med 12 prosentpoeng på en måned.
— Dette samsvarer godt med den endring i det offentlige ordskiftet som vi i idretten opplever om dagen. Jeg registrerer også med stor glede at blant de unge under 30 år er det betydelig flere som sier ja til et OL og Paralympics i Oslo enn nei, sier generalsekretær Inge Andersen.
Han mener idrettens ambisjon om lage et nøkternt og bærekraftig mesterskap er i ferd med å nå frem til det norske folk.— IOC viser også en god evne til endring og større åpenhet. Det er også viktig for at folket nå er i betydelig positiv bevegelse i deres holdning til et nytt OL og Paralympics på hjemmebane i 2022. ## Fortsatt nei-flertall i hele landet
Brutt ned på politisk partitilhørighet, er det en overvekt negative i alle partier unntatt Venstre og Senterpartiet. Her er et lite flertall positive til OL dersom det gjennomføres til en lavere kostnad. Det er fremdeles flertall imot OL i alle landets regioner, med sterkest motstand i nord og sterkest støtte på Østlandet.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes peker på at OL-motstanden holder seg stabilt til tross for at en billigere variant nå også øker andelen positive.
— Selv om de prøver å sukre pillen som best de kan ser vi at det er stabil, sterk motstand mot et OL i Oslo. Det siste krumspringet slår beina under det som har vært hovedargumentet for et OL, som ble solgt inn til Oslos befolkning, nemlig etterbruk og nye anlegg. Her spenner de beina på seg selv, mener Moxnes.
Fakta:
Om undersøkelsen:
Landsomfattende undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Aftenposten mellom 15–17. september.
Det er trukket et representativt utvalg av personer over 18 år. Totalt har 1003 respondenter besvart undersøkelsen.
Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på mellom 2 og 3 prosentpoeng.
«Billig-OL»:
Tidlig i september presenterte søkerkomiteen følgende mulige kostnadskutt:
Deltagerlandsbyer:
Kapasiteten i deltagerlandsbyen i Oslo kuttes til et minimum. (200 millioner)
Landsbyen fra ungdoms-OL på Lillehammer gjenbrukes, i stedet for å bygge nye leiligheter. (200 millioner.)
Medielandsby:
Det bygges rundt 1000 midlertidige sengeplasser i Oslo. Dette vil ikke kunne gjenbrukes. (200 millioner.)
Mediesenter:
Kringkastingssenteret bygges med en langt enklere standard enn det som er planlagt, og tas i bruk som idrettsanlegg i ettertid. (300 millioner.)
Pressesenteret reduseres i areal. (100 millioner)
Gjennomføringskostnader:
Det kuttes innenfor bemanning, teknologi og markedsføring. (1100 millioner.)
Ambisjonsnivået for områdene rundt deltagerlandsbyen, mediesenter og annet senkes. Færre gang- og sykkelveier og andre miljøtiltak. (300 millioner.)
Haller:
Det bygges ikke ny hall på Valle Hovin i Oslo. I stedet bruker man Vikingskipet på Hamar. (700 millioner.)
Det bygges ikke ny treningshall for ishockey. I stedet bruker man en eksisterende ishall. (100 millioner.)
Arkitektur:
«Lavere arkitekturstandard» på de nye anleggene. (100 millioner.)
Økte inntekter:
Økte inntekter fra salg av TV-rettigheter. (1000 millioner)
Totalt:
4,3 milliarder mindre i offentlige OL-utgifter. Kuttene vil redusere behovet for statsgaranti med 8,8 milliarder.
Slik er veien videre:
Regjeringen behandler nå Oslos søknad om statsgaranti. Deretter skal Stortinget ta stilling til saken, trolig i slutten av oktober.
Hvis OL-søknaden endres må saken tilbake til bystyret for godkjenning.
Den endelige søknaden må leveres til IOC senest i januar 2015. * Arrangørby utnevnes under IOC-kongressen i Kuala Lumpur 31. juli.
Her er et nordnorsk ja til OL
Slik avgjøres slaget om Oslo-OL